Astronomiens tidlige historie i Norge

Det gamle Observatoriet

Observatoriet fra 1833-34

Dette er innledingen til en serie artikler om den tidlige astronomien i  Norge. Stoffet er redigert fra et særtrykk som ble utgitt sammen i Astronomi nummer 5/2011 i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-års-jubileum. Jubileet ble bla.a. feiret på Det Gamle Observatoriet 18. november.

Som ung nasjon hadde Norge store ambisjoner om å plassere seg på kartet, bokstavelig talt. Sjøfart var da som nå en viktig næring, og skipsfarten hadde stort behov for nøyaktige kart og ikke minst nøyaktig tid for å stille kronometrene ombord på skutene. For å beregne riktig tid måtte man vite nøyaktig posisjon. Begge deler krevde nitide observasjoner av sol og stjerner. Noen stikkord:

  • Astronomi på 1700-tallet
  • Norge får eget universitet.
  • Astronomi blir universitetsfag.
  • Stortinget bevilger penger til stjerneobservatorium: viktigere enn å ferdigstille Slottet.
  • Den dyktige Christopher Hansteen står sentralt i hendelsene, men er ikke alene.
  • Les om de mer ukjente aktørene som formet norsk astronomi

Tekst og historisk forskning: Bjørn Ragnvald Pettersen
Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB.

Tidslinje

1811 Kong Frederik 6. vedtar å opprette Det kongelige Frederiks universitet på Kongsberg, som da var landets nest største by og allerede hadde høyere utdannelse i form av Bergseminaret.

1812 Det bestemmes at universitetet skal ligge i Christiania.

1812 Christopher Hansteen vinner gullmedalje hos Videnskabernes Selskab for en avhandling om jordas magnetiske poler.

1813 Undervisningen ved det nye universitetet kommer igang i leide lokaler i Kvadraturen. Universitetet har 5 professorer og 17 studenter.

1814 Christopher Hansteen begynner å undervise astronomi.

1814 Kongeriket Danmark-Norge er på den tapende siden i Napoleonskrigene. Danmark tvinges til å avstå Norge til Sverige, men Norge får en friere og mer selvstendig stilling under unionen med Sverige. Den bevisste holdningen til nasjonsbygging påvirker astronomiforskningen.

1817 Den første doktorgraden avlegges ved universitetet (Fredrik Holst i medisin).

1820 Universitetet holder hus i leide lokaler i Marieboegården på hjørnet av Prinsens gate og Kongens gate i Oslo, fram til 1852.

1833 Det astronomiske observatoriet er det første bygget som oppføres for den nye universitetet.

1851 Universitetet begynner å ta i bruk sine nye bygninger i Karl Johans gate 47.

1890 Hans Jürgen Kiær avlegger Norges første doktorgrad i astronomi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>