2020 blir et godt for Mars-observasjoner

Mars er nærmest Jorda ca. hver 26 måned og i 2020 får vi i Norge et sjeldent gunstig gjensyn med Den røde planet.

Foto av Mars i Skorpionen.
Mars og stjernen Antares. Fotografert 22/1-2020 av TEH

Rett nok var planeten enda nærmere i 2018, men da sto den så langt sør på himmelen at det var nærmest håpløst å få gode observasjoner fra våre nordlige breddegrader. På sensommeren og høsten i 2020 vil Mars stå langt bedre til sett fra Norge.

Tegning av Mars i 1988.
I 1988 sto Mars omtrent like gunstig til som den vil gjøre nå i 2020. Her er planeten tegnet av Trond Larsen 11. september med et 20 cm teleskop.

Allerede nå kan du se Mars, men bare dersom du bor i de sørlige delene av landet. Ennå er den så langt unna at det er umulig å se detaljer på den lille planetskiven, men – oppfordring – ta gjerne et par observasjoner allerede i vår. Så ser du tydelig kontrasten med hvordan den vil fremstå fra sensommeren.

Mars står nærmest Jorda 6. oktober med en tilsynelatende diameter på 22,6” og lysstyrke -2,6, mens den står i motstilling til Sola (opposisjon) 13. oktober. Dette er godt synlig fra hele Norge inkl. Svalbard.

I Astronomi nr. 1/2020, som nå er i handelen i Narvesen, får du mange flere tips til hvor og når planeten kan observeres og hva du bør se etter i teleskopet.

Våren 2020: Stadig gunstigere

Mens Mars kan ses hele våren 2020 og sommeren fra de sørlige delene av landet, er den neppe synlig fra Nord-Norge før nattemørket er tilbake sånn omtrent i august.

Fra starten av 2020 vandrer Mars gjennom stjernebildene Skorpionen, Skytten (mars), inn i Steinbukken fra 1. april, inn i Vannmannen fra 9. mai og inn i Fiskene fra 25. juni, der den forblir til like utpå nyåret i 2021, da den vandrer inn i Væren og deretter til Tyren fra sent i februar 2021. Planeten krysser himmelekvator fra sør til nord den 12. juli 2020.

På morgenen den 17. og 18. februar 2020 ses Mars omtrent 1° nord for gasståken M8 og 1° sør for gasståken M20. Fotomulighet.

Neste gang Mars står i opposisjon til Sola, blir 8. desember 2022. Da vil den stå høyt på himmelen i Tyren, men maksimal diameter har avtatt til 17,0” og lysstyrke -1,8. Det vil merkes ved at du ser noe færre detaljer i teleskopet.

Planetarisk trekant

På morgenen den 20. mars er Mars omtrent 0,7° sør for Jupiter og på morgenen den 31. mars er Mars 0,9° sør for Saturn.

Den 20. mars danner Mars, Jupiter og Saturn en rettvinklet trekant med Jupiter i 90°-vinkelen, og gjennom mye av mars måned vil de tre planetene danne en eller annen trekant-form.

På morgenen 26. mars danner de tre en ganske god likebeint trekant, med langside 6,6° mellom Jupiter og Saturn, og kortsider på 3,4° mellom Jupiter-Mars og Saturn-Mars. Dette er den nærmeste samlingen mellom de tre planetene siden april 2000, og den neste kommer ikke før august 2040.

En avtakende månesigd passerer sør for de tre planetene på morgenkvisten 18. og 19. mars.

Guidestjerne for senvinteren

Foto av Mars i Skorpionen.
Mars og Antares fotografert 22/1-2020 kl. 07.05 MET fra Tønsberg. Kamera Canon 5D-II, objektiv 24 mm f/1,4 ved f/2,8, 4s, ISO 800. Mars hadde da lysstyrke +1,4. Bildet er med vilje litt ute av fokus, for å få fargene tydeligere fram. (Foto: TEH)

For noen uker siden passerte Mars forbi den klare stjernen Antares i Skorpionen. Med en deklinasjon («himmelsk breddegrad») på -26° 26′, er ikke denne stjernen lett å se fra Norge. Du skal ha god horisont og være ute til rett tid på døgnet, siden den bare er over horisonten i noen timer hvert døgn. Teoretisk skal den kunne ses så langt nord som breddegrad 64°, men neppe uten optiske hjelpemidler. Mars står ikke fullt så lavt som Antares, men holder seg lavt gjennom hele februar og mars måned.

Antares er ellers en såkalt semiregulær variabel stjerne som varierer i lysstyrke fra 0,6 til 1,6. Med øyet ses den tydelig rød, mens Mars er mer rødoransje. Stjernen er en rød superkjempe. Den er så stor at hvis den ble plassert der Sola er, ville randen være et sted mellom Mars’ og Jupiters bane. Nøyaktig diameter har vist seg vanskelig å tallfeste, men Antares er én få stjerner der man har klart å avbilde overflaten.

Om Trond Erik Hillestad

Redaktør Astronomi
Dette innlegget ble publisert i Stjernehimmel-guide og merket med , , . Bokmerk permalenken.