“Julekomet” 46P/Wirtanen, Leonidene og Geminidene i november/desember

To flotte meteorsvermer i november og desember og en «julekomet»!

Komet 46P / Wirtanen Årets «julekomet»?

Yasushi Aoshima fra Ishikawa, Japan, tok dette bildet ved hjelp av et 12-tommers teleskop i oktober før den ble synlig for øyet. Det viser kometen er grønn «atmosfære». Den grønne fargen kommer fra diatomisk karbon (C2) – et stoff som er vanlig i rundt kometer og som lyser grønt i.

Den 16. desember, kommer den kilometerstore ballen av skitten is innenfor 11,5 millioner km fra jorda – noe som gjør den til en av de ti nærmeste nærmer seg kometer de siste tiår. Kometen 46P / Wirtanen vil trolig bli synlig i flere uker i løpet av desember og juletiden. P står for periodisk komet som dermed går i en lukket bane rundt sola. Den er altså ingen «omstreifer» som mange andre kometer vi kjenner og banen er kjent og noe treff av Jorda eller andre himmellegemer er utelukket.

12 desember er den nærmest sola, 158 mill km og denne gangen er Jorda i nærheten og dermed blir det et «nærmøte» 16.desember. Omløpstid om sola er 5,5 år Jorda har en nesten sirkelrund bane 150 mill km fra Sola.

Kometen vil antakelig nå lysstyrken +3, noe som gjør den synlig for det blotte øye og et enkelt mål for en prismekikkert eller små teleskoper. Objekter på himmelen fra +5 og «nedover» er mulig å se med det blotte øye.

Stjerneskuddsvermer i november og desember

Svært mange av de stjerneskudd vi ser på himmelen er knyttet til stjerneskuddsvermer som er løsmateriale fra kjente eller forsvunne kometer. Retning og hastighet forteller astronomene som det er svermere eller «frie» meteorer som kommer inn i jordatmosfæren.

De fleste stjerneskudd kommer fra små steiner på størrelse med sandkorn som treffer atmosfæren høyt oppe med opptil flere titalls kilometer i sekundet. De kan dermed ha en bevegelsesenergi som overgår en jernbanevogn i full fart og mye av denne energien blir avgitt som lys når den bremses opp nedover i atmosfæren. Derfor vil disse små steinene lyse opp hver gang de treffer jordatmosfæren.

For å treffe med fragmenter på jordoverflaten må de være «langsomme» dvs ca 20 km/s og gå i oppløsning mindre enn 20 km fra overflaten omtrent.

Ingen av disse «vintersvermene» har medlemmer som passer en slik mulighet så her er det flotte stjerneskudd og kanksje noen kraftige «ildkuler» som er verdt vår oppmerksomhet.

Svermene får sitt navn etter stjernebildet som de synes å strømme ut fra. Dette er en perspektiveffekt akkurat som billys som nærmer oss fra det fjerne i mørket synes å komme fra et punkt på horisonten. Leonidene synes å komme fra stjernebildet Løven(Leo) og geminidene ut fra stjernebildet Tvillingene(Gemini).

I år inntreffer de to største «vintersvermene» mens månen er i første kvarter og himmelen derfor er mørk nok for å se mange stjerneskudd.

Leonidene i november

 

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. Månen er omtrent kvart siden nymåne inntreffer 7.nov og den går ned etter midnatt som er den gunstigste tiden å se svermen på. Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent.  Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig. Men måneløse netter kan gjøre at vi får se mange av dem og kanskje en og annen kraftig ildkule eller bolide. Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.

https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Geminidene i desember

 

Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Den ble beskrevet først gang for 150 år siden og har størst aktivitet på 13. og 14.desember hvert år. Månen er ny 7.desember så forholdene skulle være omtrent like som for Leonidene en måned før. 15 stjerneskudd i timen skulle være mulig å forvente i år.
Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton og opptrer når Jorda er nærmest banen til denne asteroiden. Denne asteroiden, som ble oppdaget så sent som i 1983, beveger seg innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager. Den har vært observert med utbrudd av støv fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg og den regnes sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de gunstigste observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Svermen bør observeres etter midnatt når Løven står høyest på himmelen. Farten er om lag 35 km/s og de er ikke assosiert med direkte nedfall av meteoritter siden disse må vanligvis ha fart mindre eller lik 20 km/s.

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/geminids.html

 

 

Dette innlegget ble publisert i Astronytt, Nyheter. Bokmerk permalenken.