Astronomi nr. 6/2016

Astronomi nr. 6/2016.

Astronomi nr. 6/2016.

I årets siste utgave av vårt medlemsblad Astronomi kan du lese om den europeiske satellitten Gaia, som kartlegger Melkeveien med større presisjon enn noen sinne, om en stjerne som skyter ut plasmaballer store som planeter, om at det kanskje finnes vann på Solsystemets største metallasteroide, og mye annet.

Oversikt over artiklene i nr. 6:

Kartlegger 1 milliard stjerner
ESA har sluppet det første «stjernekartet» basert på målinger fra satellitten Gaia. I en første runde er posisjonen til over 1 milliard stjerner kartlagt med ekstrem presisjon.

 

Restene etter fordums supernovaer.

Restene etter fordums supernovaer.

Historiske supernovaer
Astronomene har lenge jobbet med å identifisere gassrestene etter supernovaer som ble observert før teleskopet ble oppfunnet.

 

Har vi sett et svart hull bli dannet?
Det er rapportert om en såkalt «mislykket supernova» som langsomt forsvant. Kanskje har en stjerne med omtrent 25 solmasser falt sammen til et svart hull.

 

Ringene strekker seg fra planeten og nesten inn til stjernen.

Ringene strekker seg fra planeten og nesten inn til stjernen.

Saturn-liknende kjemperinger
Planeten J1407b er omgitt av ringer med en diameter som tilsvarer avstanden fra Sola til Jorda roterer gal vei. Nå er det oppdaget at de trolig roterer gal vei, stikk motsatt av det intuitive.

 

Dypt hav under Plutos overflate
Det finnes trolig et 100 km dypt hav under et enormt nedslagskrater på Plutos overflate.

 

Ikke vill vest, men stillhet på Mars.

Ikke vill vest, men stillhet på Mars.

Spektakulære fotografier av lagdelt fjell på Mars
Kjøretøyet Curiosity er på farten i et landskap som minner om cowboyenes hjemland.

 

Rosettas farvel
Den 30. september 2016 var det ubønnhørlig slutt for en av Europas mest suksessrike ferder. Da foretok romsonden Rosetta en kontrollert krasjlanding på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

 

Merkur er fortsatt tektonisk aktiv.

Merkur er fortsatt tektonisk aktiv.

Ny kunnskap om Merkurs geologi
Forskere som har gransket bilder fra romsonden Messenger, mener å ha løst et mysterium: Hvorfor ser deler av Merkurs overflate ny ut, mens andre deler fremstår som eldgamle?

 

Melkeveiens plasmasky
På sensommeren kom det to analyser av Melkeveiens masse som gir ganske forskjellig resultat. Uoverensstemmelsen kan skyldes en gigantisk, usynlig plasmasky.

 

Lyman-alfa-skyene endelig forstått
En gruppe astronomer har brukt flere av verdens beste teleskoper for å utforske en såkalt Lyman-alfa-sky, som er blant de største individuelle strukturene i Universet.

 

Rekordkraftig gammastråling fra dobbeltstjerne
For første gang er det observert en gammadobbeltstjerne utenfor Melkeveien.

 

Vann på Solsystemets største metallasteroide?
Det er funnet tegn til vann eller vannholdige mineraler på overflaten av asteroiden 16 Psyche.

 

Store planeter i tett bane rundt nydannete stjerner
To nyoppdagede planeter beveger seg i baner meget nær hver sin vertsstjerne. De må ha vandret dit fra fjernere egner.

 

Curiosity har funnet en smeltet metallmeteoritt
Den 28. oktober 2016 oppdaget kjøretøyet Curiosity en jern-nikkel-meteoritt på Mars.

Astronomi nr. 6/2016.

Astronomi nr. 6/2016.

Om Trond Erik Hillestad

Redaktør Astronomi
Dette innlegget ble publisert i Medlemsbladet Astronomi og merket med , , . Bokmerk permalenken.