Astronomi nr. 1/2017 er på vei

Astronomi nr. 1/2017.

Litt av forsiden til Astronomi nr. 1/2017.

Årets første utgave av vårt medlemsblad Astronomi er nå i posten. Vi ser blant annet på to temaer som ikke lenger er ren spekulasjon: Hvor i vår galakse finner vi de største forekomstene av de grunnstoffene som er viktigst for jordisk liv, og hvor langt unna kan en avansert sivilisasjon være, for at vi skal klare å oppfange signaler fra den?

Hvis du er medlem, vil du automatisk få bladet i posten i disse dager. Bladet kan også kjøpes løssalg i enkelte Narvesen-kiosker, der det utkommer torsdag 9. februar.

 

I nr. 1 kan du lese mer om:

Hvor i Melkeveien finner vi «livets grunnstoffer»?
En kartlegging viser at det er mer av de seks viktigste grunnstoffene for levende organismer i stjerner i den indre delen av Melkeveien enn i stjerner lenger ute.

Hva er avstanden mellom sivilisasjonene i Melkeveien?
Hva er den sannsynlige avstanden til den nærmeste sivilisasjonen? Og hvor stor er sannsynligheten for å registrere radiosignaler fra sivilisasjoner utenfor Solsystemet?

Spor av planeter i ferd med å bli dannet
Tydelige, mørke ringer på nye fotografier tyder på at planeter har dratt til seg materie i en protoplanetarisk støvskive.

Albert Einstein og hans liv
Albert Einstein (1879-1955) er en av de viktigste fysikere som har levd. I denne artikkelen skal vi se mer på personen enn på teoriene han utviklet. Tre ganger ble hans karriere reddet av vennen Marcel Grossmann.

Breddegradens endringer med tiden
Allerede på 1800-tallet ble det gjort observasjoner blant annet i Oslo for å avdekke at Jordens rotasjonsakse ikke ligger i ro inne i jordlegemet.

Den rundeste stjernen
Det er oppdaget en stjerne, Kepler 11145123, som har mest perfekt kulefasong av alle kjente stjerner. Stjernens radius er 1,6 millioner km, mens ekvators avstand fra stjernens sentrum bare er 3 km større enn polenes avstand.

Kjempeblaff fra omgivelsene til et roterende svart hull da det fanget opp en stjerne
Et mystisk blaff fra et supermassivt hull er nå forklart. Nøkkelen til å forstå hva som skjedde da det svarte hullet fanget opp en stjerne, viste seg å være det svarte hullets rotasjon.

Skivevind fra en protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive, der nye planeter trolig dannes, synes å sende ut en slags solvind.

Nye funn på Mars
Hypotesen om at Mars har vært beboelig for noen milliarder år siden, blir stadig sterkere etter nye funn med kjøretøyet Curiosity.

Ny galaktisk «naturlov»
Det er oppdaget en relasjon for roterende spiralgalakser: At rotasjonen er bestemt av den synlige massen den inneholder, selv om det er mye mer mørk enn synlig materie i galaksen.

Superjord 33 lysår fra Jorda
Den 7. november 2016 ble det annonsert at en gruppe europeiske astronomer har oppdaget en planet med en masse som trolig bare er omtrent 7 ganger større enn Jordas masse.

Hvor gammel er Månen?
Nye undersøkelser av mineraler i steinprøver fra Månen har vist at den er dannet mindre enn 60 millioner år etter at Solsystemet oppsto.

Meteoroidesvermer visualiseres i 3D
Nå kan vi på pedagogisk vis studere bevegelsene til støvpartikler i Solsystemet. En ny simulator viser hvordan tusenvis av partikler formelig bukter seg som gigantiske støvbånd forbi planetene.

Astronomi nr. 1/2017.

Astronomi nr. 1/2017.

Om Trond Erik Hillestad

Redaktør Astronomi
Dette innlegget ble publisert i Medlemsbladet Astronomi og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Astronomi nr. 1/2017 er på vei

  1. Paul-Hedvin sier:

    Hei! Jeg abbonerte nylig på Astronomi, og har fått mitt første eksemplar. Det kom med et flott kart over stjernehimmelen i mars, og det stod at himmelen være dreid i forhold til kartet om du ser til andre tider eller datoer. Har dere noen tips for å finne ut hvordan kartet er dreid noen timer eller dager før tidspunktene?

    • Trond Erik Hillestad sier:

      Hei. Himmelen dreier seg ikke så veldig fort i praksis, så du vil nok kjenne igjen de fleste stjernebildene et par-tre timer før eller etter oppgitt tidspunkt, med unntak av de som står lavt i øst eller vest. Det samme gjelder en måned før/etter oppgitt dato (gitt samme klokkeslett på kvelden). Ellers er det slik at hvis du holder kartet over hodet og lar S-en på kartet peke mot sør, vil himmelen dreie seg mot klokka og med Polaris omrent i sentrum for omdreiningen. I løpet av ett år (seks utgaver) forsøker jeg å spole gjennom mesteparten av stjernehimmelens dreining.
      Vennlig hilsen Trond/Astronomi

Det er stengt for kommentarer.