Astronomi nr. 5/2016 er i trykken

Astronomi nr. 5-2016.

Astronomi nr. 5-2016.

Årets femte utgave av vårt medlemsblad Astronomi er i trykken. Denne gang ser vi på de nære ting: Proxima Centauri, jordlignende planeter og kollisjoner med asteroider og kometer. Og selvsagt finner du også mye om galakser og univers.

Bladet postlegges om få dager, og hvis du ikke allerede er medlem, kan du få utgaven ved å tegne medlemskap i NAS innen 29. september. Melder du deg inn senere, vil medlemskapet først begynne å løpe med nr. 6. Bladet kan også kjøpes løssalg i enkelte Narvesen-kiosker, der det utkommer 20. oktober.

I nr. 5 kan du lese mer om:

Jordliknende planet rundt Solas nabo

This artist’s impression shows the planet Proxima b orbiting the red dwarf star Proxima Centauri, the closest star to the Solar System. The double star Alpha Centauri AB also appears in the image between the planet and Proxima itself. Proxima b is a little more massive than the Earth and orbits in the habitable zone around Proxima Centauri, where the temperature is suitable for liquid water to exist on its surface.

Illustrasjon: ESO/Martin Kornmesser

Forskerne som slapp nyheten om en beboelig planet rundt vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri, har gjort en grundig jobb for å sikre at oppdagelsen er reell. Vi tar vår nye «nabo» i nærmere øyesyn.

Livet er tøft i utkantene

Livet på en planet i utkanten av den beboelige sonen kan være alt annet enn en dans på roser.

Bedre modeller for kollisjonsfare

Aswin Sekhar ser for tiden nærmere på kollisjonsmodeller.

Aswin Sekhar forsker bl.a. på kollisjonsmodeller.

Ved CEED i Oslo, et Senter for fremragende forskning, er det på kort tid bygget opp et sterkt internasjonalt fagmiljø for å forske på Jorda og steinplanetenes utvikling. Aswin Sekhar med flere er i ferd med å utvikle simuleringsteknikker som mer presist kan fortelle oss om kollisjonsfaren fra nærjordsobjekter.

Intet bombardement, men en jevn massasje

Lenge etter Jordas dannelse, kom en ny bølge der planeten vår ble bombardert av asteroider og kometer for 3,9 milliarder år siden. Dette har i alle fall vært konsensus blant planetforskere i flere tiår. Nå er to forskere skeptiske til at denne «bølgen» fant sted, og de vil nok møte motbør fremover.

Varme «jupiterplaneters» vandringer

Hvorfor og hvordan vandrer enkelte nydannede gassplaneter så nær sin moderstjerne?

Små legemer, stor betydning

ESA var i juni vert for en stor astro-konferanse.

ESA var i juni vert for en stor astro-konferanse.

Solsystemets minste legemer får sjelden den helt store pressedekningen, men Tsjeljabinsk-nedfallet viste oss at slike legemer er høyst kapable til å påvirke vårt hverdagsliv. Den europeiske romorganisasjonen ESA var i juni vert for en internasjonal konferanse om Solsystemets smålegemer, et forskningsfelt som er i rivende utvikling.

Les også om:

  • Det er sluppet nye analyser fra romsonden Dawns observasjoner av dvergplaneten Ceres.
  • Infrarøde bilder viser at Orion-tåken innholder uventet mange objekter med liten masse.
  • Forskerne ved observatoriet LIGO har gjort enda et funn av gravitasjonsbølger.
  • Nå kan vi skrinlegge en alternativ teori om kometers dannelse, nemlig at de at de er bruddstykker etter kollisjoner mellom større legemer.
  • Hvorfor observerer vi så sjelden vann i atmosfæren til planeter rundt andre stjerner?
  • Det er gjort funn som øker vår viten om hvordan det kosmiske kjøkkenet fungerer med hensyn på livets byggesteiner.
  • Hva skjer med Jupiters store røde flekk?

Astronomiske nyheter:

  • Melkeveien lignet en kvasar menneskets for bare 6 millioner år siden
  • Romsonden Cassini har fanget støv fra andre stjerner
  • Denne galaksen inneholder 99,99 % mørk materie
  • LISA Pathfinder overgår forventningene

Og mye mer…

Astronomi nr. 5-2016.

Astronomi nr. 5-2016.

Om Trond Erik Hillestad

Redaktør Astronomi
Dette innlegget ble publisert i Medlemsbladet Astronomi og merket med , , . Bokmerk permalenken.