Norge snart medlem av European Southern Observatory(ESO)?

2015-10-28 11.09.21Generaldirektør i ESO dr.Tim de Zeeuw  besøkte 28.oktober Institutt for teoretisk astrofysikk sammen med flere fra ledelsen i organisasjonen.  Han snakket om organsisasjonen arbeid for et fullsatt auditorium på Norges ledende astronomiske forskningsinstitusjon. ESO har bygd en rekke observatorier og vært i fronten av utvikling av astronomisk instrumentering siden 1962, da organisasjonen ble stiftet. Laura Comendador Frutos og Claus Madsen fra generaldirektørens kontor deltok også i besøket.

Idag har ESO 15 medlemmer og Brasil er ventet å bli medlem i nær framtid. Norge bør derfor snart finne sin plass i dette fremragende astronomiske miljøet.

Medlemmene nå er Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania. Sverige, Sveits og Storbritannia/Nord-Irland er de 15 og altså Brasil blir snart fullt medlem. Chile, som også har avstått landområdet der observatoriene ligger, har fulle medlemsrettigheter.

ESO har bygd radioteleskopsystemet ALMA på 5100 m over havet. Dette er det høyest beliggende permanent konstruksjon laget av mennsesker. Dette stedet har en luftfuktighet på 5 % og et lufttrykk som er halvparten av det vi finner ved havets overflate. Huden tørker ut og lager åpne sår ved lengre opphold her samtidig som det er vanskelig å få nok oksygen i blodet. Vann koker dessuten ved så lav temperatur at det ikke er mulig å få seg annet enn lunken kaffe eller te der oppe. Astronomene og de andre medarbeiderne bor derfor et stykke unna på 2900 meter over havet der det er mer mulig å oppholde seg i lengre tid.

Norge, som har bare halvparten så mange profesjonelle astronomer når vi sammenlikner oss med de små medlemslandene i ESO, må snart bli medlem, slik at vi ikke bare blir verdensledende i solfysikk, men også etterhvert i de fagområder som observatoriene på fjelltoppene i Chile arbeider med.

Det som gjør norsk medlemskap også viktige er byggingen av verdens største teleskop, European Extremely Large Telescope, E-ELT, som får en speildiameter på 39 meter og dermed et areal på over 1000 kvm. Dette teleskopet skal stå i en bygning som blir omtrent 100 meter i diameter eller med et gulvareal som 6 fotballbaner. Her kan norsk industri får oppdrag fram til dette gigantinstrumentet står klar i 2024.

Les mer på norsk om ESO her.

 

2015-10-28 11.43.18

Fjelltoppen Cerro Armazones er jenvet ut for å gi plass for det største øyet som er vent mot himmelen på Jorda, European Extremely Large Telescope, E-ELT.

 

 

This artist’s impression shows the European Extremely Large Telescope (E-ELT) in its enclosure. The E-ELT will be a 39-metre aperture optical and infrared telescope sited on Cerro Armazones in the Chilean Atacama Desert, 20 kilometres from ESO’s Very Large Telescope on Cerro Paranal, which is visible in the distance towards the left. The design for the E-ELT shown here is preliminary.

Kunstnerens inntrykk av European Extremely Large Telescope (E-ELT) i bygningen sin. Den vil ha en diameter på 39 meter og er plassert på  Cerro Armazones i Atacamaørkenent, 20 kilometres er fra ESOs Very Large Telescope på Cerro Paranal, som ligger i de fjerne på venstre side i bildet.(Foto: ESO)

Dette innlegget ble publisert i Astronytt, Nyheter. Bokmerk permalenken.