Tidtabell for Pluto-passasjen, 12. – 20. juli (OPPDATERT)

Emily Lakdawalla, den eminente bloggeren til Planetary Society, har laget en liste over de viktigste tidspunktene inn mot Pluto-passasjen 14. juli. I What to expect when you’re expecting a flyby finner du en full oversikt over når vitenskapelige data blir mottatt på Jorda, nedenfor har vi laget en kjapp oppsummering. Listen oppdateres fortløpende.

LØRDAG 11. JULI
17:30 norsk tid
Sending på NASA TV, oppdatering med siste resultater fra ferden.

SØNDAG 12. JULI 
17:30: Sending på NASA TV, oppdatering med siste resultater fra ferden.

21:39: De siste optiske navigasjonsbildene fra LORRI-kameraet (som har levert bildene vi har sett frem til nå). Tilsammen fem bilder av Pluto og Charon med en oppløsning på 13 km per pixel.

MANDAG 13. JULI 
17:00-18:00: Sending på NASA TV, oppdatering med siste resultater fra ferden.

18:24: LORRI-bilde av Charon (7 km/pixel oppløsning), bilder av Pluto og Charon tatt med fargekameraet MVIC (28 km/pixel oppløsning), data fra instrumentene Alice, LEISA, PEPSSI og SWAP. Les mer om instrumentene her.

TIRSDAG 14. JULI
05:15
: LORRI-bilde av Pluto med en oppløsning på 3,8 kilometer per pixel (planeten vil spenne over ca 630 pixels i bildet). Dette er det beste bildet av Pluto som vil være tilgjengelig under passasjen, som av tekniske årsaker vil skje uten at New Horizons har kontakt med Jorda.

13:30-14:00: “Arrival at Pluto Countdown”, sending på NASA TV som markerer at New Horizons passerer aller nærmest Pluto.

13:49: New Horizons er nærmest Pluto (12 500 km over overflaten). Det vil ikke mottas data fra sonden på dette tidspunktet.

14:00-15:00: Pressebriefing live på NASA TV.

ONSDAG 15. JULI
02:30-03:15: Live-dekning på NASA TV av mottakelsen av “Phone Home”-signalet.

03:09: “Phone home”-signalet. Ingen vitenskapelige data, kun en radiobekreftelse på at New Horizons overlevde passasjen.

12:59: “First Look A”: En datapakke med bilder som ble tatt under passasjen dagen før. Høyoppløselige bilder av Pluto, Charon og mini-månen Hydra (det siste vil kun måle 10 x 18 pixler).

21:25: “First Look B”: Pakke som inkluderer bilde av minimånen Nix (9 x 19 pixler), et ti ganger bedre bilde vil lastes ned senere. Også tre høyoppløselige bilder av Pluto (0,4 km/pixel) pluss andre vitenskapelige data.

TORSDAG 16. JULI
09:23
“First Look D”: Tre bilder av Charon med en oppløsning på 0,38 km/pixel (Charon vil fylle hele bildet). Dette er det skarpeste bildet av Charon som er tilgjengelig i passasje-fasen.

FREDAG 17. JULI
18:32
“High Priority A”: Bilde av månen Hydra i 1,2 km/pixel oppløsning. Dette vil være det beste bildet som tas av Hydra – selv om det kun vil måle 48 x 28 pixler totalt. I tillegg et bilde av Pluto med 2,2 km/pixel oppløsning.

LØRDAG 18 JULI
12:29
“High Priority B”: Nærbilde av Pluto i høy oppløsning pluss “avskjedsbilde” av Pluto sett skrått bakfra som halvmåne, bilde av månen Nix (18×8 pixel stort).

MANDAG 20. JULI
18:20
“High Priority G”: Fire bilder av Pluto i 0,4 km/pixel oppløsning.

Etter dette vil det ikke bli sendt tilbake noen bilder før 14. september, da nedlastingen av hele datasettet i høy oppløsning vil begynne – og vare til slutten av 2016.

————————————————-

OFTE STILTE SPØRSMÅL OM PASSASJEN

Får vi se bildene på de angitte klokkeslettene?
Nei. Dette er tidspunkter for når bilder og andre data blir mottatt på Jorda, omregnet til norsk sommertid (som regel angir romforskere tid i Universal Time, også kjent som Greenwhich Mean Time og forkortet UT). NASAs politikk så langt har vært å slippe bilder opptil 48 timer etter mottak på Jorda på bl.a. LORRI-kameraets nettside. I det siste har man speedet opp prosessen, og det er vel grunn til å tro at nærbildene av Pluto slippes mye raskere enn dette. Men det vil fremdeles være en forsinkelse på noen timer i forhold til angitte tidspunkter, minst.

Hvor finner man de siste bildene og nyhetene?

Kan bildene fra New Horizons brukes fritt?
Det kan de. Gå til NASAs nettsider, last ned og publiser av hjertens lyst. Bare husk på å kreditere dem med f.eks. NASA/JPL.

Får vi se bilder av hele Pluto?
Plutos rotasjonsakse er svært skrå, i den grad at kloden ser ut som om den har veltet over på siden. Det fører til at kloden får ekstreme “årstider”, med perioder på mange tiår der en av polene peker mot Sola og har midnattssol mens den motsatte polen er badet i mørke. Selv hardbarkede finnmarkinger ville nok slite litt med den mørketiden…

PlutoEncounterTrajectory_Guo20150115

Dette diagrammet viser hvordan New Horizons ankommer Pluto. Klodens nordpol peker mot Sola og månene, som går rundt ekvator, ligger som ringene på en måltavle. Kilde: NASA/JPL

Tilfeldigvis peker nå Plutos nordpol mot Sola – og dermed mot oss og New Horizons. Det betyr at de beste høyoppløselige bildene i dagslys vil være av områder nord for rundt 30 grader sørlig bredde. Men man vil også prøve å ta et bilde av Pluto fra baksiden av kloden. Da skal man altså bruke det reflekterte sollyset fra månen Charon som lyskilde. Derav navnet “Charonlight image”.

Det skal også gjøres forsøk på å ta bilder av mørklagte deler av Charon i Pluto-lys. Kan vi være enige om at dette er noe av det kulere romforskere har funnet på, i romforskningens lange og veldig kule historie?

Hvorfor har New Horizons “radiotaushet” under selve passasjen?
New Horizons ble utviklet som en del av NASAs “New Frontiers”-program, der et av målene var å produsere vitenskap til lavere kostnad enn såkalte “flaggskip-ferder” som Saturn-sonden Cassini-Huygens. Det krevde noen forenklinger av konstruksjonen, deriblant at New Horizons (i motsetning til f.eks. de langt eldre Voyager-sondene) ikke kan bruke kameraene sine samtidig som det sendes data til Jorda. Så når den er på det mest aktive den 14. juli, er den altså helt radiotaus.

Hvor stor er faren for at noe går galt under passasjen?
Det vet vi ikke. Det vi vet, er at New Horizons så langt ikke har sett tegn til flere måner enn de vi allerede kjenner til og heller ikke har registrert noe system av ringer lik det som finnes rundt Jupiter, Saturn eller Uranus. Spesielt et ringsystem ville ha vært bekymringsfullt, da de små partiklene som planetringer består av kunne utsatt sonden for et dødelig bombardement.

For hver time som går, blir slingringsmonnet for å gjøre kurskorreksjoner for å unngå en eventuell fare mindre. Det er fordi et radiosignal fra New Horizons bruker så lang tid til Jorda – og så lang tid tilbake til Pluto igjen – at responstiden blir på minst ni timer. Kryss fingrene, med andre ord.

Hva betyr egentlig oppløsningene som nevnes over?
New Horizons bruker digitalkameraer til å ta bildene av Pluto og månene, og liksom kameraet i smarttelefonen din har de en oppløsning eller skarphet som måles i bildepunkter eller pixler. Bildeskarphet på planeter og måner blir gjerne omregnet til meter eller kilometer per bildepunkt, for å indikere hvor store trekk på overflaten man er istand til å observere.

Og bare så det er sagt: en oppløsning på 0,4 km per bildeelement er ikke spesielt høyt etter jordiske mål. Selv om bildebehandling vil øke skarpheten noe, betyr det at bildene knapt vil avsløre gjenstander på størrelse med oljetankere på overflaten til Pluto. Til sammenligning kan Google Maps-satellittbildene du kan hente fram på smarttelefonen vise mennesker på bakken.

Når det er sagt, er oppløsningen god nok til å svare på spørsmål knyttet til Plutos geologi, atmosfære og utviklingshistorie. Og den er selvsagt umåtelig mye bedre enn det vi hadde frem til for noen uker siden, da Hubble-bilder fra Jorda var alt vi hadde å gå på.

Har du flere spørsmål? Still dem i kommentarfeltet nedenfor!

Dette innlegget ble publisert i plutovake. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Tidtabell for Pluto-passasjen, 12. – 20. juli (OPPDATERT)

  1. Simen Olsen sier:

    Jeg ser på de øverste bildene i artikkelen. Hubble: 3×3 piksler. NH: 60×60 piksler. Det er en facinerende tanke at Hubble måtte vært større enn kommende E-ELT for å ha en sjanse til å få like gode detaljerte bilder.

    Er det noen som vet hvor man kan stille spørsmål til NASA? Jeg skulle spurt om hva de ville gjort annerledes hvis NH ble sendt ut i dag i stedet for i 2006. For eksempel hvis NH plutselig døde en måned for ankomst og finansene raskt kom på plass for NH v2.0. Hvilke instrumenter ville blitt oppgradert og hvordan. Om planetenes posisjoner ville endret oppdraget etc.

    • Simen Olsen sier:

      Jeg mente ikke sent ut i dag bokstavelig, men kanskje om noen få år med planlegging, bygging etc. som følge av at oppdraget havarerer.

      • Eirik Newth sier:

        Hei Simen, NASA har ikke noen spesiell “spørrespalte” men forskere derfra stiller ofte opp på nettet for å svare på spørsmål. F.eks. var sjefsforsker for New Horizons, Alan Stern, med på en Reddit-AMA i forrige uke, så der kunne du faktisk ha stilt spørsmålet ditt (jeg varslet det på forhånd på Twitter) 🙂

        Han gir også et svar på spørsmålet ditt, på sett og vis. Sjekk her: http://www.nas-veven.no/wp/?p=2372

Det er stengt for kommentarer.