Stemmeseddel på ekstraordinær generalforsamling 2019 i Norsk Astronomisk Selskap

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Leonidene i november

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. Månen som er i siste kvarter eller omtrent halv i stjernebildet Krepsen og kanpt 20 grader fra svermens utstrålingspunkt. Det gjør det vanskelig å se særlig mange av svermens stjerneskudd, men etter midnatt kan det jo prøves å se noen.
Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent.  Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig.
Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren og komme fra vårt solsystem. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.

https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Skrevet i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Leonidene i november

Merkurpassasje over Sør-Norge 11.november, mens sola er lavt i SØRVEST! kl 1340-15 !

Merkur og Venus passerer ved sjeldne anledninger over solskiva sett fra Jorda. For Venus del er det mange generasjoner før vi får se en i Norge som er godt synlig og det er maksimalt 2 pr århundre i alt. Men Merkur kan gå over solskiva 13 ganger pr århundre og en slik hendelse som kalles en Merkurpassasje inntreffer før solnedgang i Norge 11.november. (illustrasjoner fra Stellarium)

NÅR DU OBSERVERER SOLA MÅ DU ALDRI SE DIREKTE! Det beste er å projisere bildet av sola på en hvit flate bak teleskopet.

Passasjen starter i Oslo mens sola er lavt i SØRVEST (10 grader over horisonten, kompasskurs 202gr) kl 13 40 og er synlig til sola går ned kl 15 00 (kompasskurs 234gr)

I Kristiansand er sola litt høyere på himmelen og passasjen er synlig til sola går ned 15 35

I Bodø går sola ned omtrent når passasjen starter og er derfor ikke synlig så langt nord.

Skrevet i Astronytt, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Merkurpassasje over Sør-Norge 11.november, mens sola er lavt i SØRVEST! kl 1340-15 !

En utfordrende samstilling

Fredag 13. september 2019 inntreffer en samstilling mellom Venus og Merkur. Sola er over horisonten, så du må ha kikkert for å kunne se noe.

Teksten er basert på faglig innspill fra Trond Larsen og redigert av Trond Erik Hillestad:

Først et lite tilbakeblikk på samstillingen mellom Venus og Sola 14. august 2019 kl. 07, da planeten smøg seg forbi solskiva – altså på «baksiden» av Sola. Trond Larsen skriver:

– Såklart så jeg Venus tett på Sola, 1,2° N og litt Ø for solskiva, vrien å finne blant de utallige «flygevenuser» [altså støv og partikler som lyser ganske kraftig når man ser dem med kikkert i motlys].

– En observasjon jeg ville vært stolt av hvis det var den første gangen, men det var det langtfra. Venus ble observert 14. august ca. kl. 1630 med 15×70. Sola bakom et hus.

Siden da har Venus flyttet seg videre i sin bane og blitt «aftenstjerne», dvs. sett fra Norge står den til venstre for solskiva. Men den er fortsatt vrien og fortsatt «lettest» synlig på daghimmelen. Se etter den fra omtrent tidspunktet når Sola står høyest på himmelen til 1-2 timer før solnedgang, men skjerm gjerne Sola bak et hus. Larsen skriver:

– Denne samstillingen mellom Merkur og Venus skjer rundt kl. 17.11 på fredag 13. september. De to planetene er da litt over 8° øst for Sola og litt over 2° sør for.

– Venus burde være lett å se hvis det er klart nok og ikke for mye dis. Venus ser presis full ut og Merkur mangler «littegranne».

– Først er Merkur nede til høyre for Venus, nærmere enn 1/2°, utpå ettermiddagen er den 1/4° S for Venus. Se den også i dataprogrammet Stellarium, men morsomst er det å SE den med egne øyne!

Skrevet i Stjernehimmel-guide | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for En utfordrende samstilling

BLI MED Å VELGE NAVN PÅ ET SOLSYSTEM

Pressemelding, 1. september, 2019

Norge har fått i oppgave å navngi et solsystem som befinner seg i stjernebildet Store Bjørn, som ligger i galaksen vår. Stjernen og en planet i dette solsystemet har foreløpig bare kjedelige katalognavn, men som et samlet Norge skal vi velge bedre navn.

Finn ut mer på https://narom.no/eksoplanet


Som en del av 100-års jubileum, organiserer International Astronomical Union (IAU) en global kampanje IAU100 NameExoWorlds, som lar alle land i verden gi et navn til en valgt eksoplanet og dens vertsstjerne. Nesten 100 land har allerede meldt seg på for å organisere nasjonale kampanjer som vil gi publikum muligheten til å stemme. Målet med dette initiativet er å skape bevissthet om vår plass i universet og å reflektere over hvordan Jorden potensielt ville bli oppfattet av en sivilisasjon på en annen planet. De siste årene har astronomer oppdaget tusenvis av planeter og planetariske systemer som kretser rundt stjerner i nærheten av vårt solsystem. Noen er små og steinete som jorden, mens andre er gassgiganter som Jupiter. Det antas nå at de fleste stjerner i universet kan ha planeter som går i bane rundt dem, og at noen av dem kan ha fysiske egenskaper som ligner jordens. Det store antallet stjerner i universet, hver med mulige kretsende planeter, sammen med forekomsten av pre-biotiske forbindelser, antyder at utenomjordisk liv kan være sannsynlig. IAU er myndigheten som er ansvarlig for å tildele offisielle betegnelser og navn til himmellegemer, og nå, mens de feirer sine første 100 år med å fremme internasjonalt samarbeid (IAU100), ønsker de å bidra til felleskap mellom alle mennesker med et betydelig tegn på global identitet. Etter den første NameExoWorlds-kampanjen, som kåret 31 eksoplaneter i 19 planetariske systemer i 2015, vil IAU nå, som en del av IAU100 NameExoWorlds-prosjektet, tilby alle land sjansen til å navngi et planetarisk system, som omfatter en exoplanet og dets vertsstjerne. Hver nasjons utpekte stjerne er synlig fra det landet som velger navnet, og tilstrekkelig lys til å kunne observeres gjennom små teleskoper. Dette er bare andre gang i historien at en kampanje vil føre til navngiving av stjerner og eksoplaneter. “Denne spennende begivenheten inviterer alle over hele verden til å tenke på vår felles plass i universet, samtidig som det stimulerer kreativitet og globalt medborgerskap,” delte Debra Elmegreen, IAUs president. “Initiativet NameExoworlds minner oss om at vi alle er sammen under en himmel.” Etter nøye utvelgelse av en stor mengde godt studerte, bekreftede eksoplaneter og deres vertsstjerner, tildelte IAU100 NameExoWorlds styringsgruppe et stjerneplanet-system til hvert land, med hensyn til landet og synligheten til vertstjernen fra det meste av landet. I hvert deltakerland er en nasjonal komité blitt opprettet spesielt av National Outreach Coordinators (IAU NOCs) for å gjennomføre kampanjen på nasjonalt nivå. Den nasjonale komiteen, som følger metodikken og retningslinjene satt opp av IAU100 Name ExoWorlds styringskomité, er det organ som er ansvarlig for å sørge for vilkårene for offentlig deltakelse, formidle prosjektet i landet og etablere et stemmesystem. De nasjonale kampanjene vil bli gjennomført fra juni til november 2019, og etter endelig validering
av IAU100 NameExoWorlds styringskomité, vil de globale resultatene bli kunngjort i desember 2019. Vinnende navn vil bli brukt fritt parallelt med den eksisterende vitenskapelige nomenklaturen, på grunn av kreditering til personene som foreslo dem.


SLIK FOREGÅR KONKURRANSEN
Det er satt opp en nettside for konkurransen: narom.no/eksoplanet med et skjema for innsending av navneforslag, både for planten og vertsstjerne. Nettsiden inneholder litt mer informasjon om selve planeten og stjernen som skal navngis. Der står det også mer om hvordan konkurransen foregår.
Komiteen har satt et navnetema for konkurransen som er «Norsk natur». Se for deg navn fra norske fjelltopper, fjorder, elver, innsjøer, skoger, dyr, osv. Det oppfordres også til å foreslå samiske navn.
Det er etablert en nasjonal komité opprettet spesielt av National Outreach Coordinators (IAU NOCs) for å gjennomføre kampanjen i Norge.

Denne komiteen består av følgende organisasjoner:
Representanter fra de ulike organisasjonene er fordelt slik:
• Martina D’Angelo (NOC, University of Oslo)
• Sven Wedemeyer (University of Oslo)
• Thais Mothe-Diniz (Norwegian University of Science and Technology)
• Tor Aslesen (Norwegian Astronomical Society)
• Ørjan Hoyd H. Vøllestad (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring)

Vi som komité håper dette vil vekke astronomen i oss alle og at så mange fra hele Norge vil delta i denne utrolig spennende begivenheten. Det er ikke hver dag man får sjansen til å gi en hel planet et navn!

Har du spørsmål om denne konkurransen/begivenheten, ta kontakt på nameexoworlds-norge@astro.uio.no og se https://www.narom.no/eksoplanet/

Skrevet i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for BLI MED Å VELGE NAVN PÅ ET SOLSYSTEM

Den internasjonale olympiaden i astronomi og astrofysikk i Ungarn 2.-9.august 2019

Fra Tihanyhalvøya i Balatonsjøen (Foto: T.E.Aslesen)

Olympiaden ble arrangert i Keszthely ved Balatonsjøen. I nabobyen Heviz bodde og arbeidet lederne mens deltakerne bodde i arrangørbyen. På alle måter var det et vellykket arrangement og en stor fjær i hatten til de ungarske astronomene og dere tallrike medhjelpere. Olympiaden som har vært arrangert hvert år siden 2007. samlet denne gangen 263 deltakere og gjester fra 45 nasjoner. Til neste år arrangeres olympiaden i Colombia i september 2020. Håper på norsk deltakelse der også. (http://www.ioaastrophysics.org)

De norske deltakerne fra venstre Sindre Nohre Lønvik, Iver Øknes og Didrik Nohre Lønvik i IOAA 2019 med ledere fra venstre Jan Kåre Trandem Qvam og Tor E Aslesen. Vi var eneste team fra de nordiske land. (Foto:ukjent)
De ungarske astronomene som organiserte IOAA2019
(Foto: T.E.Aslesen)
Avslutningsfest for deltakerne i
(Foto: T.E.Aslesen)
Vinneren i år heter QUAN NGUYEN MANH
(Foto: T.E.Aslesen)

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Den internasjonale olympiaden i astronomi og astrofysikk i Ungarn 2.-9.august 2019

Perseidene 12.og 13.august med fullmåneskinn i år!

Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. Månen er nesten full den da. Fullmånen inntreffer 15.august. Den står lavt i sør og går ned sent på natten.

Sterke stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er natten mild så er det å være tålmodig! Det er ikke mange ganger i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som kan lyse opp terrenget om den er sterk nok! Meld fra til Norsk meteornettverk om du observerer en!

Perseidene er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte og lyssterke stjerneskudd.

Utstrålingspunktet for Perseidene 2019

Mer om Perseidene

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

 I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et fast punkt langt borte. Hvis du kan trekke en strek gjennom flere stjerneskudd vil de se ut som det kommer fra  omtrent samme punkt.

Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år. Det maksimale antall som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten.

Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det hele.

Perseidesvermen

Skrevet i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Perseidene 12.og 13.august med fullmåneskinn i år!

Sommersolverv og andre fakta

Sommersolverv inntreffer i år kl 17 54 den 21.juni 2019. Det vil si at sola i det minuttet står høyest på sin bane på himmelen. Men er det årets lengste dag?

I Oslo står sola opp 03 53 fra 17. til 21.juni og den går ned fra den 19. til den 27, juni kl 22 43. Målt i sekunder er dagen lengst 21.juni med 18 timer 49 minutter og 53 sekunder. Målt i minutter er 19. til 24.juni like lange dager med 18 timer og 49 minutter.

Avstanden til sola er 152 026 000 km, som ikke er største avstand. Den inntreffer 4.juli i år med avstanden 152 104 000. Siden dette er når Jorda går akkurat «rundt svingen» lengst fra sola blir det samme avstand dagen etter også. Deretter nærmer vi oss sola igjen og når korteste avstand 147 091 000 km 4. og 5.januar 2020. I år var vi litt lenger unna på den 3.januar med 147 101 000 km.

Kreftene fra andre planeter og Månen påvirker også posisjonen til Jorda. Strengt tatt er det Jord-Måne systemets felles tyngdepunkt som går i bane rundt sola og bestemmer solnære(perihelium) i januar og solfjerne(aphelium) i juli. Tyngdepunktet ligger inne i jorda siden månens masse er liten i forhold til jordas. Den er 1/81 del slik at om vi legger 82 måleenheter mellom jordas og månens sentrum vil tyngepunktet befinne seg i gjennomsnitt 1/81 del av 384 400 km eller 4688 km fra Jordas sentrum.

Jordas radius er 6366 km i gjennomsnitt eller 1678 km fra overflaten. Det er litt kortere enn Norges totale lengde som er 1748 km fra nord til sør eller omvendt. Fra Lindesnes til Kinnarodden. Over land er det 1790 km fra Lista til Vardø.

Månens radius er 1738 km som altså er 10 km kortere enn Norges geografiske lengde.

https://hypertextbook.com/facts/2002/AdaLi.shtml
https://www.timeanddate.com/calendar/seasons.html
https://www.timeanddate.com/sun/norway/oslo
Skrevet i Astronytt, Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Sommersolverv og andre fakta

Referat fra generalforsamling i Norsk Astronomisk Selskap for 2019


Generalforsamlingen ble avholdt i auditoriet i Vilhelm Bjerknes hus,
Moltke Moes vei 35 tirsdag 26.mars 2019 klokka 18 til 20. 12 medlemmer
var tilstede.

  1. Godkjennelse av innkalling
    Innkalling ble godkjent.
  2. Valg av ordstyrer
    Tor Aslesen ble valgt til ordstyrer.
  3. Valg av referent og to som skal underskrive protokollen
    Erik Sundheim ble valgt til referent. Nils Olaf Thonvald og Trond Larsen ble valgt til
    protokollunderskrivere.
  4. Årsrapport for 2018
    Tor gikk gjennom årsrapporten for 2018. Årsrapporten ble godkjent.
  5. Regnskap for 2018
    Tor gikk gjennom regnskapet for 2018. Regnskapet er revidert og anbefalt godkjent 19. mars
    2019 av Thorbjørn Løvik.
    Regnskapet ble godkjent.
  6. Budsjett for 2019
    Tor gikk gjennom budsjettet for 2019. Budsjettet ble godkjent.
    Utgifter er for 4 trykte utgaver på ca 52 sider, ikke 6 nr som det står i budsjettet.
    Medlemskapet er for 12 måneder.
  7. Kontingent for 2019
    Styret foreslår fortsatt kontingent på 490 kroner. Forslaget ble vedtatt. Løssalgsprisen for
    Astronomi ble fortsatt 79 kroner.
  8. Vedtektsendring
    Forslaget til styret ble vedtatt med 11 stemmer, 1 avsto
  9. Æresmedlemmer
    Styret har ingen forslag til æresmedlem.
  10. Valg
    Følgende styre ble foreslått av valgkomitéen:
    Funksjon Navn
    Leder Tor Einar Aslesen Ett år igjen
    Nestleder Erik Sundheim Valgt for to år
    Styremedlem Are Vidar Boye Hansen Valgt for to år
    Styremedlem Erik Rabe Røstad Valgt for to år
    Styremedlem Håkon Dahle Ett år igjen
    Styremedlem Bjørn Håkon Granslo Valgt for ett år
    Første varamedlem Trygve Gerhard Hanssen Valgt for ett år
    Andre varamedlem Valgt for ett år
    Tredje varamedlem Valgt for ett år
    Alle ble valgt enstemmig.
    Styret foreslår revisor senere.
    Nytt styre i Westin-fondet:
    Tor Einar Aslesen
    Håkon Dahle
    Erik Rabe Røstad

Ny valgkomite:
Stine Fredriksen
Torsten Aslaksen
Stig Corneliussen

  1. Eventuelt
    Ingen saker

protokollunderskrivere: Nils Olaf Thonvald Trond Larsen

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Referat fra generalforsamling i Norsk Astronomisk Selskap for 2019

Supermåneformørkelse 21. januar 2019

Måneformørkelse 28.september 2015                                     Foto: Tor E Aslesen

På morgensiden 21. januar vil Norge, fra Lindesnes til Ny Ålesund kunne være vitne til en total måneformørkelse fra start til slutt. Månen er samtidig nær sitt jordnære punkt i sin månedlige bane rundt Jorda. Måneskiven blir da ekstra stor og dermed mer lyssterk enn gjennomsnitt ved fullmåne. En total måneformørkelse inntreffer når Sola, Jorda og Månen ligger på linje med Jorda i mellom. Jordas helskygge vil da treffe månen og en formørkelse vil være synlig fra omtrent halve jordkloden.

Les videre

Skrevet i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Merket med | Kommentarer er skrudd av for Supermåneformørkelse 21. januar 2019