Perseidesvermen og Den Internasjonale romstasjon på augusthimmelen 2016

I august begynner nettene å bli mørkere i Sør-Norge selv om lyse netter og midnattsol perseideneholder seg lenger nordover i landet. Vi kan nå igjen forberede oss på nye astronomiske begivenheter på en stadig mørkere nattehimmel.

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et punkt langt borte.

Det maksimale antall som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten. Månen er halv på den tiden og går ned rundt midnatt så det skulle gi gode muligheter for å se den kraftigste svermen av denne typen siden 2009. Norsk meteornettverk har allerede observert en perseide 31.juli så det kan tyde på en sverm kraftigere enn vanlig. (http://norskmeteornettverk.no/meteor/20160731/005323/) Perseidene er raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. De kan derfor gi korte og lyssterke stjerneskudd.Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år, men har ikke vært noen stor suksess her oppe i nord siden den kommer på slutten av de lyse nordiske netter og i år også sammen med en fullmåne som i tillegg er noe sterkere og større enn vanlig. Stjernene som er synlige om natten for tiden er bare de aller sterkeste og det er få perseider som er så sterke som disse stjernene i det hele tatt.

orbit

Ildkula som Norsk meteornettverk observerte 31.juli hadde Swift-Tuttles bane rundt sola og var derfor en tidlig perseide!

Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det hele.

Internasjonale romstasjonen

Mens vi venter på at perseidesvermen skal ta seg opp kan vi se den internasjonale romstasjonen(ISS) bevege seg over sørhimmelen fra vest til øst i løpet av et par minutter. Den beveger seg med 7 km/s i 350 kilometers høyde over jordoverflaten. På østsiden av himmelen vil den forsvinne fordi den beveger seg inn i jordskyggen. Sola befinner seg da under horisonten i nordvest. Lysstyrken er som en sterk planet omtrent som Jupiter, men sitt parat når den kommer for det er fort over. Etter 8.august er det en stund til neste gang! Tidene under gjelder for Oslo.

ISS fra Oslo

Internasjonale romstasjon lyser som en sterk planet

Internasjonale romstasjon lyser som en sterk planet Foto:Tor E Aslesen

 

 

PM betyr at begivenheten finner sted etter kl 12 og AM etter kl 24
https://spotthestation.nasa.gov/sightings/view.cfm?country=Norway&region=None&city=Oslo#.V6BQefxkjIW

Publisert i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Perseidesvermen og Den Internasjonale romstasjon på augusthimmelen 2016

JUNO kom fram til Jupiter natt til 5.juli og snart kan du og jeg ta bilder av kjempeplaneten fra den!

juno

JUNO og Jupiter

Jupiter har til alle tider spilt en viktig rolle i menneskenes utforsking av nattehimmelen og fikk tidlig navn i mange kulturer etter hovedguden i mytologiene. Den bruker 12 år på å gå rundt himmelkulen og brukte etter gamle skikker ett år i hvert stjernebilde i dyrekretsen.

I moderne tid var Jupiter ett av de første objekter som ble studert med teleskop og den første vi vet som nedtegnet det han så var Galileo Gallilei i 1610. Han fant også at de 4 lyspunktene rundt planeten som var måner i bane rundt planeten. Seinere i det samme århundret oppdaget astronomene båndene av skyer på planeten og den store røde flekken som har vært å se der siden. Antakelig er den svært mye eldre enn dette selv om det er observert endringer fra tid til annen i den.

Jupiter har et volum som er 1000 ganger større enn Jordas men har en masse som bare er litt mer enn 300 ganger større. Det betyr at Jupiter kubikkmeter for kubikkmeter bare er en tredjedel av jordas tetthet. Jupiter er antakelig den første planeten som ble dannet i solsystemet og som derfor fikk den største massen som var å samle opp. De andre planetene, kometene og asteroidene kan alle sammen få plass til massen sin inne i Jupiter og derfor må den ha tatt godt for seg den gang solsystemet ble dannet for om lag 4,6 milliarder år siden. Den har derfor en sammensetning av gasser som likner svært på den opprinnelige sammensetningen av gassen som sola også ble dannet av. Jupiter har mer hydrogen og mindre helium enn sola og det skyldes at mye av solas hydrogen er omdannet til helium i tiden som er gått siden de to skilte lag. Jupiter kan dermed også sees på som en stjerne som aldri fikk i gang omdanningen av hydrogen til helium. Den er faktisk ennå i den fasen da den trekker seg sammen og frigjør varme på det vis slik sola var før den begynte å lyse på sitt vanlige vis. Sola sluttet med denne sammentrekningen da fusjonsprosessene fra hydrogen til helium startet og derfor ser vi altså på en stjerne før den ble en sol! Dette gjør det ekstra interessant for astronomene med JUNO som skal studere Jupiters indre på en måte som aldri er gjort før.

Les videre

Publisert i Astronytt | Kommentarer er skrudd av for JUNO kom fram til Jupiter natt til 5.juli og snart kan du og jeg ta bilder av kjempeplaneten fra den!

Merkurpassasje 9.mai 2016

Merkur på solskiva 9.mai

Merkur på solskiva 9.mai (Fra Stellarium)

SE ALDRI DIREKTE PÅ SOLA GJENNOM TELESKOP ELLER MED UBESKYTTETE ØYNE

Merkur er den innerste planeten i solsystemet. Den har en diameter på nesten 5000 km og raser av gårde med omtrent 48 km i sekundet i sin bane rundt sola som svinger mellom 46 og 69 millioner km fra sola.
Mellom kl 13 10 og 20 44 norsk tid vil Merkurs lille skive bevege seg over solskiva som vist på illustrasjonen fra Stellarium. 16 57 er Merkur nærmest sentrum av solskiva. For å observere passasjen kreves det et teleskop og gode atmosfæreforhold. Du kan ikke se Merkur med solformørkelsesbriller. Til det er planeten for liten på solskiva. Passasjen er synlig i hele Norge, i Vest-Europa og på Svalbard. Det er den lengste siden passasjen på samme dato i 1970. Merkurpassasjer inntreffer i mai eller november, men ikke hvert år. Den neste inntreffer 11.november 2019. Først i mai 2095 vil det være en passasje som varer lengre.

Neste passasje av planeten Venus over solskiva, som vi hadde i 2012, inntreffer om 101 år i 11.desember 2117 og vil ikke bli sett i Norge. Først i 2247, 11.juni det året, vil vi få se hele forløpet av en slik passasje i Norge.

Sola har noen få svake flekker som vil være omtrent så store som Merkur ser ut på solskiva

Sola har noen få svake flekker som vil være omtrent så store som Merkur ser ut på solskiva

Merkur er nærmere sola og har derfor oftere passasjer over solskiva enn det Venus har.

Sola er 32 grader over horisonten både når planeten kommer til syne på skiva og når den forsvinner. Midt i passasjen står derfor sola høyest på himmelen med 45 grader. Gunstigere enn dette kan vi ikke få det og værmeldingene for Oslo og resten av landet og Svalbard ser ut til å gi muligheter for alle å få et glimt av den lille «muselorten» på solskiva.

Publisert i Astronytt | Kommentarer er skrudd av for Merkurpassasje 9.mai 2016

Astronomi nr. 2/2016 er på vei

Astronomi nr. 2-2016.

Årets andre utgave av vårt medlems­blad Astronomi går i dybden om opp­dagelsen av gravitasjons­bølger. Du kan lese om den kommende Merkur-passasjen 9. mai og mye mer. I Narvesen kommer bladet 28. april.

Les videre

Publisert i Medlemsbladet Astronomi | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for Astronomi nr. 2/2016 er på vei

Jupiter truffet av asteroide 17.mars!

jupiter_impact_mar2016.jpg.CROP.original-original

VI ser nedslaget fra asteroiden/kometen og Jupiters måner Europa, Ganymedes og Io fra venstre utenfor planeten. Vi kan se at det er en skarpere avbilding av nedslaget enn månene som tyder på at veldig mye energi er frigitt i eksplosjonen som følger nedslaget

En amatørastronom, Gerrit Kernbauer fra Mödling i Østerrike filmet Jupiter 17.mars kl 02:18 norsk tid med sitt teleskop med 20 cm åpning og tok dette opptaket der det kan sees et liten «fontene» av gass ut fra planetens ytterkant om lag i ekvatorområdet
https://www.youtube.com/watch?v=vSfqvAEAZiQ

Denne observasjonen er nå bekreftet av en annen amatørastronom John McKeon nær Dublin i Irland med sitt 28 cm teleskop
https://www.youtube.com/watch?v=qAJI4gqX3Zg

Den største hendelse vi kjenne av dette slaget var kometen Schumacher-Levi 9 som delte seg opp og kolliderte i 21 deler med Jupiter i juli 1994.
Dette antas derfor å være en liten asteroide eller komet som slår inn i atmosfæren og lager en sjokkbølge i atmosfæren som altså kan sees mer enn 600 millioner km borte. Alle objekter som treffer Jupiter vil ha en fart av 50 til 60 km/s på grunn av Jupiters sterke gravitsjonsfelt. Planeten er om lag 140 000 km tvers over så vi ser at det kan være en flere kundre kilometer høy fontene av gass som stikker opp på kanten av planeten. Siden Jupiter har en atmosfære av i hovedsak hydrogen og helium samt ammoniakk, svoveldioksid og metan vil selv en liten asteroide på noen titalls meter lage en så stor fontene av gasser og lage et sår i atmosfæren som kan være hundrevis av kilometer bredt og ikke minst like høyt.

Publisert i Astronytt, Nyheter | 1 kommentar

Historisk nærmøte med to kometer i påska

To påskekometer i år

Den minste biten av disse påskekometen, P/2016 BA14 , er den tredje nærmeste vi kjenner til. Komet Lexell som passerte i 1770 og IRAS- Araki-Alcock fra 1983. Denne siste kometen ble oppdaget av den infrarøde romsonden InfraRed Astronomical Satellite som var første gang en komet ble oppdaget fra verdensrommet. P/2016 BA14 vil 22.mars passerer 9 ganger lenger borte enn månen og hoveddelen 252P/LINEAR som ble oppdaget i 2000 og passerer 14 ganger lenger borte enn månen dagen før, 21.mars. Denne kan bli synlig for øyet eller i det minste i en prismekikkert i siste uke av mars og begynnelsen av april for oss som bor langt nord.

I oktober 2014 hadde Komet Siding Spring et svært nært møte med planeten Mars. Like før hadde NASA satt ut MAVEN romsonden i bane rundt planeten. MAVEN er konstruert for å studere atmosfæren for blant annet å finne ut hvorfor trykket der hadde falt så mye tidlig i planetens historie. Den målte også den svake magnetosfæren og den ble skikkelig rystet av kometen som passerte 140000 km unna. Etter kometmøtet roet det seg etter en tid, men det viser at kometer også har en fjernvirkning omtrent som en kraftig solstorm når den passerer.

Vi har også observert møte mellom den oppstykkete kometen Schumacher-Levi 9 som kolliderte i 21 deler med Jupiter i juli 1994. Kometen ble oppdaget i bane rundt Jupiter og ble revet i stykker når den kom for nær planeten. Dette var første og foreløpig siste gang vi har sett en planet i bane rundt en planet. Men det er sannsynlig at noen av de små månene til kjempeplaneten er rester av kometer som ikke landet på selve planeten. Jupiter er en mye større planet enn Mars og om Jupiter hadde stått der kunne det blitt en ny kollisjon. Jorda er også en langt mindre mål enn Jupiter og har dermed også et svakere tyngdefelt rundt seg.

Vi kjenner til et geologisk lag avsatt for mer enn 440 millioner år siden da det er usedvanlig mange meteorittfragmenter funnet i like gamle bergarter både i Sverige og i Kina. Dette kan ha vært en liten komet i bane rundt jorda for deretter å bli revet i stykker av tyngdefeltet. Det er lite sannsynlig at det var en meteoritt som lagde et krater siden meteoritten da fordamper og ikke gir noen ekstra spredning meteorittstein av betydning.

Bane og synlighet for komet LINEAR

Publisert i Astronytt, Nyheter | Merket med | Kommentarer er skrudd av for Historisk nærmøte med to kometer i påska

Astronomi – verdens beste astronomiblad på norsk fortsetter i 2016!

20160229_095315Du får det som medlem og hos Narvesen

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Astronomi – verdens beste astronomiblad på norsk fortsetter i 2016!

Generalforsamling i Norsk astronomisk selskap tirsdag 24.mai

På generalforsamling generalforsamling2016 er leder, to styremedlemmer og to varamedlemmer på valg. Foredrag av Hans Aspenberg med siste nytt om Deberitzobservatoriet vårt på Harestua vil innlede møtet kl 17 45!

Vi søker gamle og nye interesserte medlemmer som vil delta på generalforsamlingen som holdes på Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern  24.mai kl 1830 i Auditoriet, Svein Rosselands hus (kart), Sem Sælands vei 13, 0371 OSLO.

Selskapet har 2000 medlemmer, men vi trenger nye! Meld deg inn og delta på Generalforsamlingen om du ikke allerede er medlem og bidra med nye impulser for arbeidet for utbredelse av kjennskapet til astronomi i Norge!

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Generalforsamling i Norsk astronomisk selskap tirsdag 24.mai

Asteroide 2013 TX68 passerer nær Jorda 5.mars

Asteroide 2013 TX68 En asteroide på om lag 30 meter i diameter passerer jorda 5.mars 17 000 km fra overflaten. Den kan kun sees i teleskop av noen størrelse. Asteroiden er av Apollogruppen som har baner som krysser jordas forholdsvis ofte. Et nært møte mellom asteroiden og jorda vil også finne sted 28.september i 2017, men framtidige observasjoner med påfølgende beregninger må gjøres for å si nøyaktig hvor nære det blir.

Den lille asteroiden 2013 TX68 passerer muligens så nærme som 17000 km over Jordas overflate. Asteroiden kommer dermed godt innenfor banen for tv-satellitter og til og med innenfor banen til GPS-satellitter. Jordas diameter er 12800 km.  Denne lille asteroiden har en fart på 13 km/s når den passerer nær jorda. Det vil si at den bruker om lag 17 minutter på å passere over jordkloden. Sjansen for treff er av NASA beregnet til 4 milliarddeler så her blir neppe noen fulltreffer. I masse er 2013 TX68 10 ganger den som traff Tsjellabinsk 15.februar 2013 som ødela tusenvis av vinduer tre minutter etter at en voldsom ildkule ble observert i tallrike kameraer. Men den nye asteroiden 2013 TX68 ble oppdaget i oktober i 2013 så den kommer ikke så overraskende som den i Tsjellabinsk som plutselig kom inn med morgensola i ryggen.

Man kan gjøre seg noen tanker om hvor utrolig lange og forbausende korte tidsspenn som gjelder for voldsomme hendelser i solsystemet. Jorda beveger seg med 30 km/s gjennom verdensrommet i sin bane rundt sola og vil derfor bruke litt over 7 minutter på å gå sin egen diameter. Det vil si at en asteroide må treffe innenfor omtrent dette tidsspennet eller noe mer om det skal bli treff avhengig av retning og fart. Dette gjaldt også for den som var med å utrydde dinosaurene for 65 millioner år siden. 100 millioner år før hadde den kollidert med et annet objekt mellom Mars og Jupiter, men den hadde antakelig mindre enn 20 minutter på å treffe jorda. Om den hadde kommet en halv time tidligere eller seinere så ville livet på jorda fått et annet forløp.

Denne asteroiden var 12 km i diameter og kom inn i atmosfæren med om lag 20 km/s Selve krateret som er minst 150 km i diameter og 1,5 km dypt og ble dannet på mindre enn 15 minutter. Mange tusen kubikkilometer masse ble slynget ut av dette krateret som i dag er begravet på flere kilometers dyp.

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Asteroide 2013 TX68 passerer nær Jorda 5.mars

Geminidene lyser opp i måneløse netter i desember!

tvillingene

Østhimmelen omtrent kl 22 mandag 14. desember Stjerneskuddsvermen Geminidene synes å strømme ut fra stjernebildet Tvillingene (Gemini), som vi ser omtrent midt på bildet

Stjerneskuddsvermen som topper seg i mellom 14-15. desember kommer fra den gåtefulle asteroiden Phaeton

Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Men den har størst aktivitet rundt 14 til 15. desember. Radianten eller utstrålingspunktet i Tvillingene kommer opp kl 19-20 og fra da av kan man prøve å se lyssporene fra stjerneskuddsvermen. Følg med spesielt etter midnatt natt til mandag 14. desember og mandags kveld og videre utover natten. Natt til 15.desember kan bli den mest intense.
Det er nymåne 11. desember så månen vil være under horisonten hele natten og derfor skulle et mørkt observasjonsted være ideelt for å observere denne svermen i år. Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton. Geminidene har vært kjent i lange tider men Phaeton ble oppdaget så sent som i 1983. Den beveger seg i en avlang bane innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager eller omtrent 1 år og 5 måneder. Den har vært observert med utbrudd av støv og gass fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg. Den regnes derfor sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de mest gunstige observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Farten på romsteinene i Geminidene om lag 35 km/s. Dette er for raskt til at vi skal få nedfall siden de nesten alltid brenner opp høyt oppe i atmosfæren.

Hvis du har lyst til å fotografere dette fenomenet så anbefaler vi en vidvinkel, 24mm eller videre på fullformat. Sett kameraet på ISO 800 eller 1600, og prøv 30 s eksponering eller lengre ved f/2.8 med kameraet rettet mot det generelle området rundt Tvillingene. Hvis 30 sekunder blir for lyse pga lys himmelbakgrunn, kan du prøve kortere eksponeringer, men ikke gå ned på ISO dersom du vil fange noen bolider! Så er det bare å ta så mange eksponeringer du klarer. Etterpå er det bare å legge sammen bildene med i PS e.l. Bruk gjerne monteringen din for å følge himmelen, hvis ikke blir stjernene ovale på alt over en 10-15 sekunder på denne brennvidden. Post gjerne resultatet her.

Publisert i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | 3 kommentarer