Ny utgave av Astronomi

Forsiden til Astronomi nr. 1/2020.
Astronomi 1/2020

I bladet kan du lese om en norskledet observasjon av det som kan være Universets første stjerner, supernova 1987A, to hvite dverg­stjerner som smeltet sammen, Merkur-passasjen sett fra Kanari­øyene, og mye annet.

Astronomi nr. 1/2020 er nå i løssalg i Narvesen. Er du NAS-medlem, skal du allerede ha fått det i postkassen. Slik kan du bli medlem.

Her er en oversikt over litt av innholdet:

Foto av en fjern galakse.
Én avbildning av en fjern galakse. Foto: ESA / NASA / Rivera-Thorsen
  • Stjerne­danning i 12 kopier. Et forskerteam ledet av Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo har funnet en gravitasjons­linse som kan avsløre Universets første stjerner.
  • Nøytron­stjernen etter supernova 1987A kan være funnet.
  • Astronomene har lenge fundert på hvordan super­massive svarte hull kunne oppstå så tidlig i Universets historie. Nå kan vi ha forklaringen.
  • 18 millioner til nordlys­forskere i Bergen.
  • To hvite dverger smeltet sammen. Ble til én stjerne, med uvanlige egenskaper.
  • Et nytt repeterende radioglimt er lokalisert. Og det er så «nært» at det kan gi ny kunnskap om slike objekter.
  • Nøytronstjernen etter supernova 1987A er trolig funnet.
  • Oversikt over nye doktor­grader: Erkka Petteri Heino, Harald Thommesen, Robert Hagala.

Vi har også en god del lesestoff for og om amatør­astronomer & observasjoner:

  • Mars i gunstig opposisjon til Sola høsten 2020. Mars vil bli sjeldent flott å observere fra Norge utover sommeren og høsten. Her får du tips. Bor du i Sør-Norge, start gjerne observasjonene allerede denne våren.
  • Hva kan du se på stjerne­himmelen denne våren?
  • Sol, måne, planeter, stjernekart og samstillinger mellom objekter.

Og ellers:

Foto av Merkur-passasjen 11/11-2019.
Merkur-passasjen. (Bildet er manipulert av red. slik at Merkur skal synes bedre). Foto: Geir T.B. Øye
  • Merkur-passasjen 11/11-2019.
  • Måne­formørkelsen 10/1-2020.
  • Stjernespor over vulkanen.
  • Stjernen Betelgeuse.
  • Åpning av Tycho Brahe-observatoriet i Kristiansand.
  • Flotte astrofotos tatt av våre lesere.
Skrevet i Medlemsbladet Astronomi | Merket med , , , | Kommentarer er skrudd av for Ny utgave av Astronomi

2020 blir et godt for Mars-observasjoner

Mars er nærmest Jorda ca. hver 26 måned og i 2020 får vi i Norge et sjeldent gunstig gjensyn med Den røde planet.

Foto av Mars i Skorpionen.
Mars og stjernen Antares. Fotografert 22/1-2020 av TEH

Rett nok var planeten enda nærmere i 2018, men da sto den så langt sør på himmelen at det var nærmest håpløst å få gode observasjoner fra våre nordlige breddegrader. På sensommeren og høsten i 2020 vil Mars stå langt bedre til sett fra Norge.

Tegning av Mars i 1988.
I 1988 sto Mars omtrent like gunstig til som den vil gjøre nå i 2020. Her er planeten tegnet av Trond Larsen 11. september med et 20 cm teleskop.

Allerede nå kan du se Mars, men bare dersom du bor i de sørlige delene av landet. Ennå er den så langt unna at det er umulig å se detaljer på den lille planetskiven, men – oppfordring – ta gjerne et par observasjoner allerede i vår. Så ser du tydelig kontrasten med hvordan den vil fremstå fra sensommeren.

Mars står nærmest Jorda 6. oktober med en tilsynelatende diameter på 22,6” og lysstyrke -2,6, mens den står i motstilling til Sola (opposisjon) 13. oktober. Dette er godt synlig fra hele Norge inkl. Svalbard.

I Astronomi nr. 1/2020, som nå er i handelen i Narvesen, får du mange flere tips til hvor og når planeten kan observeres og hva du bør se etter i teleskopet.

Våren 2020: Stadig gunstigere

Mens Mars kan ses hele våren 2020 og sommeren fra de sørlige delene av landet, er den neppe synlig fra Nord-Norge før nattemørket er tilbake sånn omtrent i august.

Fra starten av 2020 vandrer Mars gjennom stjernebildene Skorpionen, Skytten (mars), inn i Steinbukken fra 1. april, inn i Vannmannen fra 9. mai og inn i Fiskene fra 25. juni, der den forblir til like utpå nyåret i 2021, da den vandrer inn i Væren og deretter til Tyren fra sent i februar 2021. Planeten krysser himmelekvator fra sør til nord den 12. juli 2020.

På morgenen den 17. og 18. februar 2020 ses Mars omtrent 1° nord for gasståken M8 og 1° sør for gasståken M20. Fotomulighet.

Neste gang Mars står i opposisjon til Sola, blir 8. desember 2022. Da vil den stå høyt på himmelen i Tyren, men maksimal diameter har avtatt til 17,0” og lysstyrke -1,8. Det vil merkes ved at du ser noe færre detaljer i teleskopet.

Planetarisk trekant

På morgenen den 20. mars er Mars omtrent 0,7° sør for Jupiter og på morgenen den 31. mars er Mars 0,9° sør for Saturn.

Den 20. mars danner Mars, Jupiter og Saturn en rettvinklet trekant med Jupiter i 90°-vinkelen, og gjennom mye av mars måned vil de tre planetene danne en eller annen trekant-form.

På morgenen 26. mars danner de tre en ganske god likebeint trekant, med langside 6,6° mellom Jupiter og Saturn, og kortsider på 3,4° mellom Jupiter-Mars og Saturn-Mars. Dette er den nærmeste samlingen mellom de tre planetene siden april 2000, og den neste kommer ikke før august 2040.

En avtakende månesigd passerer sør for de tre planetene på morgenkvisten 18. og 19. mars.

Guidestjerne for senvinteren

Foto av Mars i Skorpionen.
Mars og Antares fotografert 22/1-2020 kl. 07.05 MET fra Tønsberg. Kamera Canon 5D-II, objektiv 24 mm f/1,4 ved f/2,8, 4s, ISO 800. Mars hadde da lysstyrke +1,4. Bildet er med vilje litt ute av fokus, for å få fargene tydeligere fram. (Foto: TEH)

For noen uker siden passerte Mars forbi den klare stjernen Antares i Skorpionen. Med en deklinasjon («himmelsk breddegrad») på -26° 26′, er ikke denne stjernen lett å se fra Norge. Du skal ha god horisont og være ute til rett tid på døgnet, siden den bare er over horisonten i noen timer hvert døgn. Teoretisk skal den kunne ses så langt nord som breddegrad 64°, men neppe uten optiske hjelpemidler. Mars står ikke fullt så lavt som Antares, men holder seg lavt gjennom hele februar og mars måned.

Antares er ellers en såkalt semiregulær variabel stjerne som varierer i lysstyrke fra 0,6 til 1,6. Med øyet ses den tydelig rød, mens Mars er mer rødoransje. Stjernen er en rød superkjempe. Den er så stor at hvis den ble plassert der Sola er, ville randen være et sted mellom Mars’ og Jupiters bane. Nøyaktig diameter har vist seg vanskelig å tallfeste, men Antares er én få stjerner der man har klart å avbilde overflaten.

Skrevet i Stjernehimmel-guide | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for 2020 blir et godt for Mars-observasjoner

En svekket kjempe

Den røde super­kjempen Betelgeuse har de siste ukene svekket sin lysstyrke betydelig. Fenomenet kan lett ses uten teleskop.

Fotografi av stjernebildet Orion, til høyre for midten av bildet.
Den klare og rødlige Betelgeuse (i midten oppe) er nå tydelig svakere enn den blåhvite Rigel (til høyre, med litt fiolett­skjær pga. linse­brytning). Den er også svakere enn den oransje Aldebaran i Tyren (utenfor og over bilde­feltet). Fotografert 4/1-2020 av TEH.

Betelgeuse er normalt blant de ti sterkeste stjernen på himmelen og den nest klareste i stjerne­bildet Orion. Fargen er tydelig rødlig, noe som kan ses uten teleskop.

Som Hallvard Sandberg skrev på NRK.no før årsskiftet ble stjernen svakere og svakere fra omtrent midt i desember.

Betelgeuse er en såkalt semi­regulær variabel stjerne og lysstyrken varierer normalt mellom lysstyrke 0,2 (sterkest) og 1,2 (svakest). Den klareste stjernen i Orion, Rigel, har til sammenligning rundt 0,1, så de to stjernene er “omtrent” sammenlignbare. Allerede før nyttår var lysstyrken falt til rundt 1,7, dvs. at den lyste bare ca. 35 prosent av det maksimale. Da var den tydelig mye svakere enn Rigel.

Betelgeuse er enormt stor med en anslått diameter på rundt 950 til 1200 ganger Solas (etter Wikipedia), dvs. mellom 1,3 og 1,7 milliarder kilometer. Hvis den hadde blitt plassert i Solsystemet, ville den slukt alle de fire stein­planetene, asteroide­beltet og kanskje til og med strukket seg utenfor Jupiters bane.

Stjernen er i en sen livsfase og vil ventelig eksplodere som en supernova. Lysendringene de siste ukene har medført spekulasjoner om at dette kan være nært forestående. Det kan det jo være, så følg med, selv om det er mer sann­synlig at eksplosjonen vil skje innenfor noen tusen år.

På NRK-siden nevnt over kan du se noen kule animasjoner av hvordan dette kanskje vil fortone seg.

Skrevet i Ukategorisert | Merket med , | Kommentarer er skrudd av for En svekket kjempe

Venus er tilbake som “julestjerne”

Det var ingen UFO, men den skinnende klare planeten Venus som i desember 2019 dukket opp på aftenhimmelen over det sørlige Norge. Den vil bli et meget flott skue våren 2020.

Venus som aftenstjerne julen 2019. Foto: Trond Erik Hillestad
Venus fotografert fra Tønsberg 18/12-2019 med mobilkamera, en drøy time etter solnedgang. (Foto: TEH)

Venus er den planeten som kan bli mest lyssterk sett fra Jorda. I flere måneder befant de to planetene seg på motsatte sider av Sola, men særlig i desember økte Venus sin vinkelavstand tydelig fra Sola.

Når Solas deklinasjon (nord-sør-posisjon på himmelkulen) i tillegg sank noe, samtidig som Venus steg, bido det til at Venus merkbart forbedret sin synbarhet dag for dag. Dermed virket det som om den helt plutselig var kommet til syne.

Iallfall sett fra Østlandet / Vestlandet. Lenger nord kan Venus fortsatt være noe mer av en utfordring, og sett fra Tromsø vil det være svært krevende å se den selv de aller siste dagene av 2019. Men kort uti 2020 kommer den brått tilsyne også i nord, de første dagene svært, svært lavt på himmelen.

Ingen UFO!

I de årene da Venus har en «brå» tilsynekomst, slik som nå på tampen av 2019, er det tradisjonelt mange som forveksler Venus med landingslysene på et fly.

Men det klare lyspunktet du kan se på himmelen, er altså verken fly eller romskip fra fjerne planeter, men vår søsterplanet Venus, som er ubetydelig mindre enn Jorda.

Når den dukker opp i desember måned, slik som i 2019, oppfatter mange det klare lyspunktet som en “julestjerne”. Den har neppe noe med den bibelske Betlehemstjernen å gjøre, men det blir en helt annen diskusjon som vi ikke skal ta her.

Rask tilsynekomst

Selv om Solas deklinasjon bare har avtatt med noen grader de siste ukene, og Venus’ deklinasjon har økt et par grader, har det stor innvirkning på synbarheten sett fra Norge, når de begge er så lavt over sørhorisonten.

Fra Spania så jeg f.eks. Venus med den største letthet den 15. november 2019, mot mørkblå himmelø. Helt i slutten av november måtte ha prismekikkert for å klare å se den langt nedi aftenrøden fra Norge. Og heller ikke da bildet over ble tatt fra Tønsberg 18. desember, var Venus like fin som fra Spania 15/11.

Men dette vil raskt endre seg utover våren, da Venus kommer til å stige mye og være synlig i timesvis etter solnedgang sett fra Norge. Så følg med!

I Astronomi nr. 4/2019, som nå er i salg i enkelte Narvesen-kiosker, kan du finne en årsoversikt over astro-året 2020. Neste år blir et knallår for å observere Venus.

Skrevet i Stjernehimmel-guide | Merket med , | Kommentarer er skrudd av for Venus er tilbake som “julestjerne”

Meteorstorm i vente for morgenfugler?

Intens stjerneskuddsverm er ventet om morgenen
fredag 22.november

Alfa monocerotidene i stjernebildet Enhjørningen er en meteorsverm som ikke er av de mest kjente. Den har sitt maksimum 21-22 november hvert år, men er som oftest ganske anonym. Men i år er den, ut fra tidligere erfaring, istand til å lage en heftig skur som varer mindre enn en halv time. Meteorsvermer inntreffer nå Jorda passerer i eller nær banen til små og store partikler og meteoritter og disse bremses opp av Jordas atmosfære. Denne aktuelle svermen beveger seg med ca 63 km/s i forhold til oss og dette kan gi kraftige stjerneskudd sett fra jordoverflaten. Vanligvis gir denne svermen svake stjerneskudd og den er derfor ganske anonym til vanlig. Men i år slik som i 1925,1935, 1985 og 1995 passerer vi en opphopning av materiale som kan gi en kraftig kortvarig metorstorm. Antakelig varer den mindre enn en halvtime. Den vil inntreffe fredag 22.november ca kl 5 50 norsk tid på sørvesthimmelen.

Alfa monocerotidene om morgenen 22.november ca kl 5 50 (Kilde: Stellarium)
Skrevet i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Meteorstorm i vente for morgenfugler?

Leonidene i november

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. Månen som er i siste kvarter eller omtrent halv i stjernebildet Krepsen og kanpt 20 grader fra svermens utstrålingspunkt. Det gjør det vanskelig å se særlig mange av svermens stjerneskudd, men etter midnatt kan det jo prøves å se noen.
Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent.  Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig.
Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren og komme fra vårt solsystem. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.

https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Skrevet i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Leonidene i november

Merkurpassasje over Sør-Norge 11.november, mens sola er lavt i SØRVEST! kl 1340-15 !

Merkur og Venus passerer ved sjeldne anledninger over solskiva sett fra Jorda. For Venus del er det mange generasjoner før vi får se en i Norge som er godt synlig og det er maksimalt 2 pr århundre i alt. Men Merkur kan gå over solskiva 13 ganger pr århundre og en slik hendelse som kalles en Merkurpassasje inntreffer før solnedgang i Norge 11.november. (illustrasjoner fra Stellarium)

NÅR DU OBSERVERER SOLA MÅ DU ALDRI SE DIREKTE! Det beste er å projisere bildet av sola på en hvit flate bak teleskopet.

Passasjen starter i Oslo mens sola er lavt i SØRVEST (10 grader over horisonten, kompasskurs 202gr) kl 13 40 og er synlig til sola går ned kl 15 00 (kompasskurs 234gr)

I Kristiansand er sola litt høyere på himmelen og passasjen er synlig til sola går ned 15 35

I Bodø går sola ned omtrent når passasjen starter og er derfor ikke synlig så langt nord.

Skrevet i Astronytt, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Merkurpassasje over Sør-Norge 11.november, mens sola er lavt i SØRVEST! kl 1340-15 !

En utfordrende samstilling

Fredag 13. september 2019 inntreffer en samstilling mellom Venus og Merkur. Sola er over horisonten, så du må ha kikkert for å kunne se noe.

Teksten er basert på faglig innspill fra Trond Larsen og redigert av Trond Erik Hillestad:

Først et lite tilbakeblikk på samstillingen mellom Venus og Sola 14. august 2019 kl. 07, da planeten smøg seg forbi solskiva – altså på «baksiden» av Sola. Trond Larsen skriver:

– Såklart så jeg Venus tett på Sola, 1,2° N og litt Ø for solskiva, vrien å finne blant de utallige «flygevenuser» [altså støv og partikler som lyser ganske kraftig når man ser dem med kikkert i motlys].

– En observasjon jeg ville vært stolt av hvis det var den første gangen, men det var det langtfra. Venus ble observert 14. august ca. kl. 1630 med 15×70. Sola bakom et hus.

Siden da har Venus flyttet seg videre i sin bane og blitt «aftenstjerne», dvs. sett fra Norge står den til venstre for solskiva. Men den er fortsatt vrien og fortsatt «lettest» synlig på daghimmelen. Se etter den fra omtrent tidspunktet når Sola står høyest på himmelen til 1-2 timer før solnedgang, men skjerm gjerne Sola bak et hus. Larsen skriver:

– Denne samstillingen mellom Merkur og Venus skjer rundt kl. 17.11 på fredag 13. september. De to planetene er da litt over 8° øst for Sola og litt over 2° sør for.

– Venus burde være lett å se hvis det er klart nok og ikke for mye dis. Venus ser presis full ut og Merkur mangler «littegranne».

– Først er Merkur nede til høyre for Venus, nærmere enn 1/2°, utpå ettermiddagen er den 1/4° S for Venus. Se den også i dataprogrammet Stellarium, men morsomst er det å SE den med egne øyne!

Skrevet i Stjernehimmel-guide | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for En utfordrende samstilling

BLI MED Å VELGE NAVN PÅ ET SOLSYSTEM

Pressemelding, 1. september, 2019

Norge har fått i oppgave å navngi et solsystem som befinner seg i stjernebildet Store Bjørn, som ligger i galaksen vår. Stjernen og en planet i dette solsystemet har foreløpig bare kjedelige katalognavn, men som et samlet Norge skal vi velge bedre navn.

Finn ut mer på https://narom.no/eksoplanet


Som en del av 100-års jubileum, organiserer International Astronomical Union (IAU) en global kampanje IAU100 NameExoWorlds, som lar alle land i verden gi et navn til en valgt eksoplanet og dens vertsstjerne. Nesten 100 land har allerede meldt seg på for å organisere nasjonale kampanjer som vil gi publikum muligheten til å stemme. Målet med dette initiativet er å skape bevissthet om vår plass i universet og å reflektere over hvordan Jorden potensielt ville bli oppfattet av en sivilisasjon på en annen planet. De siste årene har astronomer oppdaget tusenvis av planeter og planetariske systemer som kretser rundt stjerner i nærheten av vårt solsystem. Noen er små og steinete som jorden, mens andre er gassgiganter som Jupiter. Det antas nå at de fleste stjerner i universet kan ha planeter som går i bane rundt dem, og at noen av dem kan ha fysiske egenskaper som ligner jordens. Det store antallet stjerner i universet, hver med mulige kretsende planeter, sammen med forekomsten av pre-biotiske forbindelser, antyder at utenomjordisk liv kan være sannsynlig. IAU er myndigheten som er ansvarlig for å tildele offisielle betegnelser og navn til himmellegemer, og nå, mens de feirer sine første 100 år med å fremme internasjonalt samarbeid (IAU100), ønsker de å bidra til felleskap mellom alle mennesker med et betydelig tegn på global identitet. Etter den første NameExoWorlds-kampanjen, som kåret 31 eksoplaneter i 19 planetariske systemer i 2015, vil IAU nå, som en del av IAU100 NameExoWorlds-prosjektet, tilby alle land sjansen til å navngi et planetarisk system, som omfatter en exoplanet og dets vertsstjerne. Hver nasjons utpekte stjerne er synlig fra det landet som velger navnet, og tilstrekkelig lys til å kunne observeres gjennom små teleskoper. Dette er bare andre gang i historien at en kampanje vil føre til navngiving av stjerner og eksoplaneter. “Denne spennende begivenheten inviterer alle over hele verden til å tenke på vår felles plass i universet, samtidig som det stimulerer kreativitet og globalt medborgerskap,” delte Debra Elmegreen, IAUs president. “Initiativet NameExoworlds minner oss om at vi alle er sammen under en himmel.” Etter nøye utvelgelse av en stor mengde godt studerte, bekreftede eksoplaneter og deres vertsstjerner, tildelte IAU100 NameExoWorlds styringsgruppe et stjerneplanet-system til hvert land, med hensyn til landet og synligheten til vertstjernen fra det meste av landet. I hvert deltakerland er en nasjonal komité blitt opprettet spesielt av National Outreach Coordinators (IAU NOCs) for å gjennomføre kampanjen på nasjonalt nivå. Den nasjonale komiteen, som følger metodikken og retningslinjene satt opp av IAU100 Name ExoWorlds styringskomité, er det organ som er ansvarlig for å sørge for vilkårene for offentlig deltakelse, formidle prosjektet i landet og etablere et stemmesystem. De nasjonale kampanjene vil bli gjennomført fra juni til november 2019, og etter endelig validering
av IAU100 NameExoWorlds styringskomité, vil de globale resultatene bli kunngjort i desember 2019. Vinnende navn vil bli brukt fritt parallelt med den eksisterende vitenskapelige nomenklaturen, på grunn av kreditering til personene som foreslo dem.


SLIK FOREGÅR KONKURRANSEN
Det er satt opp en nettside for konkurransen: narom.no/eksoplanet med et skjema for innsending av navneforslag, både for planten og vertsstjerne. Nettsiden inneholder litt mer informasjon om selve planeten og stjernen som skal navngis. Der står det også mer om hvordan konkurransen foregår.
Komiteen har satt et navnetema for konkurransen som er «Norsk natur». Se for deg navn fra norske fjelltopper, fjorder, elver, innsjøer, skoger, dyr, osv. Det oppfordres også til å foreslå samiske navn.
Det er etablert en nasjonal komité opprettet spesielt av National Outreach Coordinators (IAU NOCs) for å gjennomføre kampanjen i Norge.

Denne komiteen består av følgende organisasjoner:
Representanter fra de ulike organisasjonene er fordelt slik:
• Martina D’Angelo (NOC, University of Oslo)
• Sven Wedemeyer (University of Oslo)
• Thais Mothe-Diniz (Norwegian University of Science and Technology)
• Tor Aslesen (Norwegian Astronomical Society)
• Ørjan Hoyd H. Vøllestad (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring)

Vi som komité håper dette vil vekke astronomen i oss alle og at så mange fra hele Norge vil delta i denne utrolig spennende begivenheten. Det er ikke hver dag man får sjansen til å gi en hel planet et navn!

Har du spørsmål om denne konkurransen/begivenheten, ta kontakt på nameexoworlds-norge@astro.uio.no og se https://www.narom.no/eksoplanet/

Skrevet i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for BLI MED Å VELGE NAVN PÅ ET SOLSYSTEM

Den internasjonale olympiaden i astronomi og astrofysikk i Ungarn 2.-9.august 2019

Fra Tihanyhalvøya i Balatonsjøen (Foto: T.E.Aslesen)

Olympiaden ble arrangert i Keszthely ved Balatonsjøen. I nabobyen Heviz bodde og arbeidet lederne mens deltakerne bodde i arrangørbyen. På alle måter var det et vellykket arrangement og en stor fjær i hatten til de ungarske astronomene og dere tallrike medhjelpere. Olympiaden som har vært arrangert hvert år siden 2007. samlet denne gangen 263 deltakere og gjester fra 45 nasjoner. Til neste år arrangeres olympiaden i Colombia i september 2020. Håper på norsk deltakelse der også. (http://www.ioaastrophysics.org)

De norske deltakerne fra venstre Sindre Nohre Lønvik, Iver Øknes og Didrik Nohre Lønvik i IOAA 2019 med ledere fra venstre Jan Kåre Trandem Qvam og Tor E Aslesen. Vi var eneste team fra de nordiske land. (Foto:ukjent)
De ungarske astronomene som organiserte IOAA2019
(Foto: T.E.Aslesen)
Avslutningsfest for deltakerne i
(Foto: T.E.Aslesen)
Vinneren i år heter QUAN NGUYEN MANH
(Foto: T.E.Aslesen)

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Den internasjonale olympiaden i astronomi og astrofysikk i Ungarn 2.-9.august 2019