Venus passerer gjennom stjernehop

Den klare planeten Venus passerer gjennom stjernehopen Pleiadene fredag ettermiddag 3/4-2020.

Kveldshimmel med Månen, Venus og Pleiadene
Venus er den klare «stjernen» helt til høyre i bildet. Under til venstre for den ser vi nymånen, og over til venstre skimtes Pleiadene. Omtrent midt i bildet ser vi Orion, og til venstre stjernen Sirius. Bildet ble tatt 28. mars kl. 19.28. 24 mm vidvinkel. Foto: Trond Erik Hillestad

Det er nå åtte år siden Venus har stått like flott og nært Pleiadene som i år. Stjernehopen Pleiadene kalles også Syvstjernen eller på folkemunne iblant «Den lille Karlsvogna».

Den er lett å se uten teleskop, men når Venus står midt oppi det hele, kan hopen være vanskelig å se fordi den overstråles.

Fenomenet kan ses fra alle kanter av landet som har godt vær. I dagene etter den 3. april vil Venus bevege seg oppover mot venstre i forhold til Pleiadenes posisjon.

Venus og Pleiadene
1/4-2020 og Venus er kommet betydelig nærmere Pleiadene siden 28/3. Kl. 20.48 MET (21.48 norsk sommertid). 200 mm telelinse. Foto: Trond Erik Hillestad
For to åtteårsperioder siden: Venus 2. april 2004 kl. 22.30 MET sett i prismekikkert 10×50. Håndtegnet av Per-Jonny Bremseth
Skrevet i Stjernehimmel-guide | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Blir Komet Atlas en stor komet på vårhimmelen?

Vi har ikke blitt bortskjemt med sterke kometer siden kometene Hale-Bopp og Hyakutake lyste opp himmelen på slutten av 90-tallet. Men en flott en er kanskje på vei nå for å gi et liknende show på vårhimmelen.

Komet Y4 ATLAS ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) om kvelden 28. desember 2019 og var den siste kometen-oppdagelsen i 2019. Selv om den bare var i størrelsesorden +19,6 på oppdagelsestidspunktet så var banen til Y4 ATLAS spesiell. Den vil være bare 0,262 AU (39,2 millioner kilometer ) fra Solen i slutten av mai 2020. Det er innefor banen til Merkur som har sitt nolnære punkt i banen på 0.307 AU fra Solen. Kometen økte også i januar 2020 med 5 størrelsesklasser til +12, eller 100 ganger i lysstyrke. Den går i en så vidstrakt nesten parabelformet bane som tar 5467 år på å gå en runde rundt sola. Det betyr at den i gjennomsnitt er 310 ganger lenger borte fra sola enn jorda eller 624 ganger lenger borte på sitt fjerneste.

I skrivende stund 25.mars er den av 8.størrelsesklasse men med en stor koma på 20 bueminutter som er bare litt mindre enn fullmånens diameter på 30 bueminutter. Den beveger seg høyt på himmelen i stjernebildet Storebjørn som gjør at den ennå en god stund er over horisonten i Norge hele døgnet. Hvor lyssterk den blir utover i april og mai er ikke lett å si, men har den flere store lysstyrkeøkninger så kan den bli godt synlig på nattehimmelen. Den har en bane som ligner på den store kometen fra 1844 og det gjør at astronomene undres om den kommer til å bli så sterk at den kan sees om dagen!

Skrevet i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Legg igjen en kommentar

Planeter i trespann

Mars, Jupiter og Saturn utgjør i disse dager hjørnene i en trekant som forandrer seg fra dag til dag. Men den er vrien å se på morgen­himmelen.

Foto av planetene Saturn, Jupiter og Mars
Tre planeter. Kraftig bildebehandlet, idet Mars og Saturn ikke kunne ses med øyet alene. Fotografert 20/3-2020 kl. 05.27 fra Tønsberg. Trond Erik Hillestad

Mars er en hurtigløper sammen­lignet med de to andre. Den 12. mars sto de tre nesten på linje, men allerede den 20. mars hadde Mars tatt igjen Jupiter. I dagene fremover vil de, sammen med Saturn, utgjøre en stadig vekslende trekant. For ordens skyld beveger Mars seg fra høyre mot venstre sett i forhold til Jupiter og Saturn.

MEN: Planeter kan være utfordrende å se på morgenen på våren, sett fra vår nordlige breddegrad. Sett med øyet er de tre planetene bare synlige fra ganske langt sør i landet, og du bør ha til­nærmet perfekt horisont mot sør-sørøst. Dessuten har du et ganske kort tidsvindu fra de kommer over horisonten til himmelen blir for lys.

Jupiter er klarest og desidert lettest. Her jeg bor, i Tønsberg, er Jupiter nå synlig fra ca. kl. 05.00 til 05.30+. Mars kan bare ses i et kort tidsvindu litt etter 05. Saturn har jeg ikke klart å se ennå (med øyet), men heller ikke lett systematisk etter den.

De oppgitte tids­punktene vil forandre seg fra dag til dag, ettersom Sola står opp ca. 3 minutter tidligere for hver dag sett fra Oslos breddegrad. På Sørlandet kan det nok være litt lettere å se planetene, mens de sørlige deler av Vestlandet vil ha en tids­forsinkelse på ca. 15-20 minutter. pga. lengdegrads­forskjellen.

Relatert artikkel: 2020 blir et godt for Mars-observasjoner

Foto av Saturn, Jupiter og Mars
Sekvens som viser hvordan de tre planetene har beveget seg i forhold til hverandre på en ukes tid. Merk at den såkalte ekliptikken står brattere fra Spania, derfor står «linjen» mellom Jupiter og Saturn mer på skrå på Spania-bildet. Klikk på bildet for å få stor versjon. Trond Erik Hillestad
Skrevet i Stjernehimmel-guide | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for Planeter i trespann

Avlyst: åpning av Deberitzteleskopet på lørdag 14.mars!

Styret i Norsk Astronomisk Selskap har dessverre besluttet at vi pga Koronasituasjonen i Norge dessverre må avlyse denne offisielle åpningen av Deberitzteleskopet ved Solobservatoriet!

Den utsettes til situasjonen i Norge er normalisert, vi kommer med ny informasjon da.

Vi vil betale påmeldingsavgiften tilbake til de som har betalt dette, og epost er sendt til de påmeldte.

mvh styret i Norsk Astronomisk Selskap
v/Erik Sundheim

Skrevet i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Avlyst: åpning av Deberitzteleskopet på lørdag 14.mars!

Ny utgave av Astronomi

Forsiden til Astronomi nr. 1/2020.
Astronomi 1/2020

I bladet kan du lese om en norskledet observasjon av det som kan være Universets første stjerner, supernova 1987A, to hvite dverg­stjerner som smeltet sammen, Merkur-passasjen sett fra Kanari­øyene, og mye annet.

Astronomi nr. 1/2020 er nå i løssalg i Narvesen. Er du NAS-medlem, skal du allerede ha fått det i postkassen. Slik kan du bli medlem.

Her er en oversikt over litt av innholdet:

Foto av en fjern galakse.
Én avbildning av en fjern galakse. Foto: ESA / NASA / Rivera-Thorsen
  • Stjerne­danning i 12 kopier. Et forskerteam ledet av Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo har funnet en gravitasjons­linse som kan avsløre Universets første stjerner.
  • Nøytron­stjernen etter supernova 1987A kan være funnet.
  • Astronomene har lenge fundert på hvordan super­massive svarte hull kunne oppstå så tidlig i Universets historie. Nå kan vi ha forklaringen.
  • 18 millioner til nordlys­forskere i Bergen.
  • To hvite dverger smeltet sammen. Ble til én stjerne, med uvanlige egenskaper.
  • Et nytt repeterende radioglimt er lokalisert. Og det er så «nært» at det kan gi ny kunnskap om slike objekter.
  • Nøytronstjernen etter supernova 1987A er trolig funnet.
  • Oversikt over nye doktor­grader: Erkka Petteri Heino, Harald Thommesen, Robert Hagala.

Vi har også en god del lesestoff for og om amatør­astronomer & observasjoner:

  • Mars i gunstig opposisjon til Sola høsten 2020. Mars vil bli sjeldent flott å observere fra Norge utover sommeren og høsten. Her får du tips. Bor du i Sør-Norge, start gjerne observasjonene allerede denne våren.
  • Hva kan du se på stjerne­himmelen denne våren?
  • Sol, måne, planeter, stjernekart og samstillinger mellom objekter.

Og ellers:

Foto av Merkur-passasjen 11/11-2019.
Merkur-passasjen. (Bildet er manipulert av red. slik at Merkur skal synes bedre). Foto: Geir T.B. Øye
  • Merkur-passasjen 11/11-2019.
  • Måne­formørkelsen 10/1-2020.
  • Stjernespor over vulkanen.
  • Stjernen Betelgeuse.
  • Åpning av Tycho Brahe-observatoriet i Kristiansand.
  • Flotte astrofotos tatt av våre lesere.
Skrevet i Medlemsbladet Astronomi | Merket med , , , | Kommentarer er skrudd av for Ny utgave av Astronomi

2020 blir et godt for Mars-observasjoner

Mars er nærmest Jorda ca. hver 26 måned og i 2020 får vi i Norge et sjeldent gunstig gjensyn med Den røde planet.

Foto av Mars i Skorpionen.
Mars og stjernen Antares. Fotografert 22/1-2020 av TEH

Rett nok var planeten enda nærmere i 2018, men da sto den så langt sør på himmelen at det var nærmest håpløst å få gode observasjoner fra våre nordlige breddegrader. På sensommeren og høsten i 2020 vil Mars stå langt bedre til sett fra Norge.

Tegning av Mars i 1988.
I 1988 sto Mars omtrent like gunstig til som den vil gjøre nå i 2020. Her er planeten tegnet av Trond Larsen 11. september med et 20 cm teleskop.

Allerede nå kan du se Mars, men bare dersom du bor i de sørlige delene av landet. Ennå er den så langt unna at det er umulig å se detaljer på den lille planetskiven, men – oppfordring – ta gjerne et par observasjoner allerede i vår. Så ser du tydelig kontrasten med hvordan den vil fremstå fra sensommeren.

Mars står nærmest Jorda 6. oktober med en tilsynelatende diameter på 22,6” og lysstyrke -2,6, mens den står i motstilling til Sola (opposisjon) 13. oktober. Dette er godt synlig fra hele Norge inkl. Svalbard.

I Astronomi nr. 1/2020, som nå er i handelen i Narvesen, får du mange flere tips til hvor og når planeten kan observeres og hva du bør se etter i teleskopet.

Våren 2020: Stadig gunstigere

Mens Mars kan ses hele våren 2020 og sommeren fra de sørlige delene av landet, er den neppe synlig fra Nord-Norge før nattemørket er tilbake sånn omtrent i august.

Fra starten av 2020 vandrer Mars gjennom stjernebildene Skorpionen, Skytten (mars), inn i Steinbukken fra 1. april, inn i Vannmannen fra 9. mai og inn i Fiskene fra 25. juni, der den forblir til like utpå nyåret i 2021, da den vandrer inn i Væren og deretter til Tyren fra sent i februar 2021. Planeten krysser himmelekvator fra sør til nord den 12. juli 2020.

På morgenen den 17. og 18. februar 2020 ses Mars omtrent 1° nord for gasståken M8 og 1° sør for gasståken M20. Fotomulighet.

Neste gang Mars står i opposisjon til Sola, blir 8. desember 2022. Da vil den stå høyt på himmelen i Tyren, men maksimal diameter har avtatt til 17,0” og lysstyrke -1,8. Det vil merkes ved at du ser noe færre detaljer i teleskopet.

Planetarisk trekant

På morgenen den 20. mars er Mars omtrent 0,7° sør for Jupiter og på morgenen den 31. mars er Mars 0,9° sør for Saturn.

Den 20. mars danner Mars, Jupiter og Saturn en rettvinklet trekant med Jupiter i 90°-vinkelen, og gjennom mye av mars måned vil de tre planetene danne en eller annen trekant-form.

På morgenen 26. mars danner de tre en ganske god likebeint trekant, med langside 6,6° mellom Jupiter og Saturn, og kortsider på 3,4° mellom Jupiter-Mars og Saturn-Mars. Dette er den nærmeste samlingen mellom de tre planetene siden april 2000, og den neste kommer ikke før august 2040.

En avtakende månesigd passerer sør for de tre planetene på morgenkvisten 18. og 19. mars.

Guidestjerne for senvinteren

Foto av Mars i Skorpionen.
Mars og Antares fotografert 22/1-2020 kl. 07.05 MET fra Tønsberg. Kamera Canon 5D-II, objektiv 24 mm f/1,4 ved f/2,8, 4s, ISO 800. Mars hadde da lysstyrke +1,4. Bildet er med vilje litt ute av fokus, for å få fargene tydeligere fram. (Foto: TEH)

For noen uker siden passerte Mars forbi den klare stjernen Antares i Skorpionen. Med en deklinasjon («himmelsk breddegrad») på -26° 26′, er ikke denne stjernen lett å se fra Norge. Du skal ha god horisont og være ute til rett tid på døgnet, siden den bare er over horisonten i noen timer hvert døgn. Teoretisk skal den kunne ses så langt nord som breddegrad 64°, men neppe uten optiske hjelpemidler. Mars står ikke fullt så lavt som Antares, men holder seg lavt gjennom hele februar og mars måned.

Antares er ellers en såkalt semiregulær variabel stjerne som varierer i lysstyrke fra 0,6 til 1,6. Med øyet ses den tydelig rød, mens Mars er mer rødoransje. Stjernen er en rød superkjempe. Den er så stor at hvis den ble plassert der Sola er, ville randen være et sted mellom Mars’ og Jupiters bane. Nøyaktig diameter har vist seg vanskelig å tallfeste, men Antares er én få stjerner der man har klart å avbilde overflaten.

Skrevet i Stjernehimmel-guide | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for 2020 blir et godt for Mars-observasjoner

En svekket kjempe

Den røde super­kjempen Betelgeuse har de siste ukene svekket sin lysstyrke betydelig. Fenomenet kan lett ses uten teleskop.

Fotografi av stjernebildet Orion, til høyre for midten av bildet.
Den klare og rødlige Betelgeuse (i midten oppe) er nå tydelig svakere enn den blåhvite Rigel (til høyre, med litt fiolett­skjær pga. linse­brytning). Den er også svakere enn den oransje Aldebaran i Tyren (utenfor og over bilde­feltet). Fotografert 4/1-2020 av TEH.

Betelgeuse er normalt blant de ti sterkeste stjernen på himmelen og den nest klareste i stjerne­bildet Orion. Fargen er tydelig rødlig, noe som kan ses uten teleskop.

Som Hallvard Sandberg skrev på NRK.no før årsskiftet ble stjernen svakere og svakere fra omtrent midt i desember.

Betelgeuse er en såkalt semi­regulær variabel stjerne og lysstyrken varierer normalt mellom lysstyrke 0,2 (sterkest) og 1,2 (svakest). Den klareste stjernen i Orion, Rigel, har til sammenligning rundt 0,1, så de to stjernene er “omtrent” sammenlignbare. Allerede før nyttår var lysstyrken falt til rundt 1,7, dvs. at den lyste bare ca. 35 prosent av det maksimale. Da var den tydelig mye svakere enn Rigel.

Betelgeuse er enormt stor med en anslått diameter på rundt 950 til 1200 ganger Solas (etter Wikipedia), dvs. mellom 1,3 og 1,7 milliarder kilometer. Hvis den hadde blitt plassert i Solsystemet, ville den slukt alle de fire stein­planetene, asteroide­beltet og kanskje til og med strukket seg utenfor Jupiters bane.

Stjernen er i en sen livsfase og vil ventelig eksplodere som en supernova. Lysendringene de siste ukene har medført spekulasjoner om at dette kan være nært forestående. Det kan det jo være, så følg med, selv om det er mer sann­synlig at eksplosjonen vil skje innenfor noen tusen år.

På NRK-siden nevnt over kan du se noen kule animasjoner av hvordan dette kanskje vil fortone seg.

Skrevet i Ukategorisert | Merket med , | Kommentarer er skrudd av for En svekket kjempe

Venus er tilbake som “julestjerne”

Det var ingen UFO, men den skinnende klare planeten Venus som i desember 2019 dukket opp på aftenhimmelen over det sørlige Norge. Den vil bli et meget flott skue våren 2020.

Venus som aftenstjerne julen 2019. Foto: Trond Erik Hillestad
Venus fotografert fra Tønsberg 18/12-2019 med mobilkamera, en drøy time etter solnedgang. (Foto: TEH)

Venus er den planeten som kan bli mest lyssterk sett fra Jorda. I flere måneder befant de to planetene seg på motsatte sider av Sola, men særlig i desember økte Venus sin vinkelavstand tydelig fra Sola.

Når Solas deklinasjon (nord-sør-posisjon på himmelkulen) i tillegg sank noe, samtidig som Venus steg, bido det til at Venus merkbart forbedret sin synbarhet dag for dag. Dermed virket det som om den helt plutselig var kommet til syne.

Iallfall sett fra Østlandet / Vestlandet. Lenger nord kan Venus fortsatt være noe mer av en utfordring, og sett fra Tromsø vil det være svært krevende å se den selv de aller siste dagene av 2019. Men kort uti 2020 kommer den brått tilsyne også i nord, de første dagene svært, svært lavt på himmelen.

Ingen UFO!

I de årene da Venus har en «brå» tilsynekomst, slik som nå på tampen av 2019, er det tradisjonelt mange som forveksler Venus med landingslysene på et fly.

Men det klare lyspunktet du kan se på himmelen, er altså verken fly eller romskip fra fjerne planeter, men vår søsterplanet Venus, som er ubetydelig mindre enn Jorda.

Når den dukker opp i desember måned, slik som i 2019, oppfatter mange det klare lyspunktet som en “julestjerne”. Den har neppe noe med den bibelske Betlehemstjernen å gjøre, men det blir en helt annen diskusjon som vi ikke skal ta her.

Rask tilsynekomst

Selv om Solas deklinasjon bare har avtatt med noen grader de siste ukene, og Venus’ deklinasjon har økt et par grader, har det stor innvirkning på synbarheten sett fra Norge, når de begge er så lavt over sørhorisonten.

Fra Spania så jeg f.eks. Venus med den største letthet den 15. november 2019, mot mørkblå himmelø. Helt i slutten av november måtte ha prismekikkert for å klare å se den langt nedi aftenrøden fra Norge. Og heller ikke da bildet over ble tatt fra Tønsberg 18. desember, var Venus like fin som fra Spania 15/11.

Men dette vil raskt endre seg utover våren, da Venus kommer til å stige mye og være synlig i timesvis etter solnedgang sett fra Norge. Så følg med!

I Astronomi nr. 4/2019, som nå er i salg i enkelte Narvesen-kiosker, kan du finne en årsoversikt over astro-året 2020. Neste år blir et knallår for å observere Venus.

Skrevet i Stjernehimmel-guide | Merket med , | Kommentarer er skrudd av for Venus er tilbake som “julestjerne”

Meteorstorm i vente for morgenfugler?

Intens stjerneskuddsverm er ventet om morgenen
fredag 22.november

Alfa monocerotidene i stjernebildet Enhjørningen er en meteorsverm som ikke er av de mest kjente. Den har sitt maksimum 21-22 november hvert år, men er som oftest ganske anonym. Men i år er den, ut fra tidligere erfaring, istand til å lage en heftig skur som varer mindre enn en halv time. Meteorsvermer inntreffer nå Jorda passerer i eller nær banen til små og store partikler og meteoritter og disse bremses opp av Jordas atmosfære. Denne aktuelle svermen beveger seg med ca 63 km/s i forhold til oss og dette kan gi kraftige stjerneskudd sett fra jordoverflaten. Vanligvis gir denne svermen svake stjerneskudd og den er derfor ganske anonym til vanlig. Men i år slik som i 1925,1935, 1985 og 1995 passerer vi en opphopning av materiale som kan gi en kraftig kortvarig metorstorm. Antakelig varer den mindre enn en halvtime. Den vil inntreffe fredag 22.november ca kl 5 50 norsk tid på sørvesthimmelen.

Alfa monocerotidene om morgenen 22.november ca kl 5 50 (Kilde: Stellarium)
Skrevet i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Meteorstorm i vente for morgenfugler?

Leonidene i november

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. Månen som er i siste kvarter eller omtrent halv i stjernebildet Krepsen og kanpt 20 grader fra svermens utstrålingspunkt. Det gjør det vanskelig å se særlig mange av svermens stjerneskudd, men etter midnatt kan det jo prøves å se noen.
Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent.  Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig.
Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren og komme fra vårt solsystem. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.

https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Skrevet i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Leonidene i november