Perseidesvermen 2017

12.august kl 20 vil svermen ha største aktivitet, men den blir noe dempet av halvmånen som kommer opp seinere på kvelden

I august begynner nettene å bli mørkere i Sør-Norge selv om lyse netter og midnattsol holder seg lenger nordover i landet. Vi kan nå igjen forberede oss på nye astronomiske begivenheter på en stadig mørkere nattehimmel.

perseidene

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et punkt langt borte.

ildkule perseide 2016

Ildkulen som Norsk meteornettverk registrerte 31.juli hadde en typisk bane som Swift-Tuttle kometen og er demed fra perseidesvermen Den traff jordatmosfæren i 120 km høyde med 62 km/s.

Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år, men har ikke vært noen stor suksess her oppe i nord siden den kommer på slutten av de lyse nordiske netter og i år også sammen med en fullmåne som i tillegg er noe sterkere og større enn vanlig. Stjernene som er synlige om natten for tiden er bare de aller sterkeste og det er få perseider som er så sterke som disse stjernene i det hele tatt.

Det maksimale antall som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten. Månen er halv på den tiden og går ned rundt midnatt så det skulle gi gode muligheter for å se den kraftigste svermen av denne typen siden 2009. Norsk meteornettverk observerte en ildkule fra Perseide 31.juli 2016 selv om maksimum kommer 12.august. (http://norskmeteornettverk.no/meteor/20160731/005323/) Perseidene er raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. De kan derfor gi korte og lyssterke stjerneskudd.

Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det hele.

Et knippe Perseider fra 2016

http://norskmeteornettverk.no/wordpress/?p=2578

Publisert i Astronytt | Skriv en kommentar

Total solformørkelse 21.aug 2017

Sonen med totalitet går diagonalt over det nesten firkantete landet. Flere store byer er nær eller blir truffet av den totale formørkelsessonen.

Hvor på kloden er formørkelsen synlig total eller delvis

Hvor på kloden er formørkelsen synlig total eller delvis?(KIlde:NASA)

I Bergen vil den være så vidt synlig mellom 20 40 og 21 00 med 0,3 % dekning slik at det skal mye til for å kunne se den her til lands. I Oslo enda kortere og mindre dekning.

Protuberanser fra solformørkelsen 20.mars 2015 på Svalbard (Foto: Tor E Aslesen)

Protuberanser fra solformørkelsen 20.mars 2015 på Svalbard (Foto: Tor E Aslesen)

I USA går formørkelsen under navnet «The great American Eclipse» fordi det er den mest omfattende totale solformørkelsen siden den amerikanske uavhengigheten. Den er også i samme serie av formørkelser som den som krysset Europa 11.august 1999 og har dermed omtrent maksimale samme varighet som er 2 min og 40 sekunder på grensen mellom statene Kentucky og Tennesee. Der ligger også den største byen i totalitetssonen, som er countrymusikkbyen Nashville der formørkelsen vil vare i 1 min og 57 sekunder. Formørkelsen starter i Stillehavsstaten Oregon 10:19 lokal tid og avsluttes lokal tid omtrent 14 43 når skyggen av månen går ut i Atlanterhavet ved kysten av staten Sør-Carolina.

 

Hva kan forventes å bli sett under denne totale solformørkelsen?

Solaktiviteten som vi kan se som protuberanser(«ildtunger») over måneranden er et godt uttrykk for nivået i solaktiviteten. VI ser under at aktiviteten var mer omfattende 20.mars 2015 enn nå og antakelig også 21.aiugust. Men uansett vil det være et spektakulært fenomen som vil bli sett av mange millioner mennesker tvers over det amerikanske kontinentet.

solformørkelse 20.mars 2015 fra Svalbard. Legg merke til protuberansene på østranden og den indre koronaen(foto: Håkon Dahle)

solformørkelse 20.mars 2015 fra Svalbard. Legg merke til protuberansene på østranden og den indre koronaen(foto: Håkon Dahle)

Bilde av Sola i ultrafiolett lys 20,mars 2015 der vi ser de samme protuberanser på østranden

Bilde av Sola i ultrafiolett lys 20,mars 2015 der vi ser de samme protuberanser på østranden

 

Sola 15.juli 2017. Den store flekken på vestsida vil ikke være synlig de 21.august, men nye flekker kan dukke opp.

Sola 15.juli 2017. Den store flekken på vestsida vil ikke være synlig de 21.august, men nye flekker kan dukke opp.

Sola i ultrafiolett lys fra samme kamera på SOHO som ovenfor. Vi ser nå at solbildet er annerledes siden Sola nå er nærmere sin minimale aktivitet.

Sola i ultrafiolett lys fra samme kamera på SOHO som ovenfor. Vi ser nå at solbildet er annerledes siden Sola nå er nærmere sin minimale aktivitet.

 

https://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEplot/SEplot2001/SE2017Aug21T.GIF

https://www.timeanddate.com/eclipse/solar/2017-august-21

Publisert i Astronytt | Skriv en kommentar

Starmus er i gang

Starmus 2017 1261 flatDen svært omfattende astronomi- / romfarts- / vitenskaps- og kulturfestivalen Starmus IV er i gang i Trondheim.

Les videre

Publisert i Astronytt, Møter og turer, Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Starmus er i gang

Verdens kuleste dag

Styret i NAS har vedtatt å delta på Verdens Kuleste dag og endelig påmelding er sendt. Arrangementet varer fra kl 11 til kl 16 lørdag 2.september 2017 og er beregnet på de yngre årsklasser.

Vårt bidrag vil være sentrert rundt de spørsmål som griper barn om reiser til Mars og andre planeter, svarte hull og stjerneeksplosjoner. En (amatør) astronom vil svare på allslags spørsmål, enkel quiz osv. Sparebankstiftelsen DNB betaler prosjektet, slik at NAS ikke får utgifter på dette.

Er det noen med flere ideer, teleskoper eller andre innspill som ønsker å gi et bidrag og/eller delta på arrangementet for fremming av astronomi for barn og ungdom?

http://verdenskulestedag.no

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Verdens kuleste dag

Astronomi nr. 1/2017 er på vei

Astronomi nr. 1/2017.

Litt av forsiden til Astronomi nr. 1/2017.

Årets første utgave av vårt medlemsblad Astronomi er nå i posten. Vi ser blant annet på to temaer som ikke lenger er ren spekulasjon: Hvor i vår galakse finner vi de største forekomstene av de grunnstoffene som er viktigst for jordisk liv, og hvor langt unna kan en avansert sivilisasjon være, for at vi skal klare å oppfange signaler fra den?

Les videre

Publisert i Medlemsbladet Astronomi | Merket med , , | 2 kommentarer

Kraftig ildkule i dagslys

Den internasjonale meteor­organisasjonen IMO vil gjerne ha øyevitne­skildringer av den meget kraftige ildkulen som ble sett søndag 15. januar 2017 ca. kl. 13.48 fra deler av Øst- og Vestlandet.

Les videre

Publisert i Ukategorisert | 1 kommentar

Stadig nye asteroider og kometer blir funnet i jordas nærhet Ingen kollisjonsfare denne gang!

 

NEOWISE sonden (Foto: NASA)

NEOWISE sonden (Foto: NASA)

Denne gang er det NASA sin romsonde NEOWISE som har oppdaget to nye objekter av en viss størrelse. Denne sondens oppgave er å lete etter objekter som kan komme nær jorda og være en trussel for oss. NEO står for «Near earth objects» Nærjordsobjekter.
Den ene er en asteroide som med det tekniske navnet 2016WF9 på om lag 1 km i diameter passerer 50 mill km fra oss 25.januar. Noen medier spekulerer i kollisjonsfare, men det er helt utelukket nå og i all overskuelig framtid. Dette er litt omtrent som det nærmeste som Mars og Venus kan komme til Jorden. Men den har en bane som gjør den interessant og den viser at det er asteroider der ute som er store nok til å skade men som ennå ikke er oppdaget. Ved å regne seg bakover har astronomene funnet at den mest sannsynlig kommer fra området utenfor Pluto og at den har en usedvanlig mørk overflate. Begge disse forholdene peker på en fortid som komet, selv om objektet ikke har noen hale nå. Den vil heller ikke bli synlig for det blotte øye eller vanlig kikkert i denne omgang.

Det andre objektet som NEOWISE har funnet er en komet, C/2016 U1 NEOWISE,

Komet C/2016 U1 NEOWISE på morgenhimmelen

Komet C/2016 U1 NEOWISE på morgenhimmelen

som befinner seg innenfor Merkurs bane og som vil være synlig neste uke i en god prismekikkert. Ulempen er at den vil være nær Sola nå i januar når den er synlig, men en god prismekikkert eller stor jaktkikkert vil kunne finne den siden den blir bare litt svakere enn det som er synlig med det blotte øye.

 VÆR FORSIKTIG OG SIKT ALDRI DIREKTE MOT SOLA MED EN KIKKERT. ØYNENE VIL TA UMIDDELBAR LIVSVARIG SKADE!

Publisert i Astronytt, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Stadig nye asteroider og kometer blir funnet i jordas nærhet Ingen kollisjonsfare denne gang!

Spørreundersøkelse om fremtiden til NAS

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Spørreundersøkelse om fremtiden til NAS

Astronomi nr. 6/2016

Astronomi nr. 6/2016.

Astronomi nr. 6/2016.

I årets siste utgave av vårt medlemsblad Astronomi kan du lese om den europeiske satellitten Gaia, som kartlegger Melkeveien med større presisjon enn noen sinne, om en stjerne som skyter ut plasmaballer store som planeter, om at det kanskje finnes vann på Solsystemets største metallasteroide, og mye annet.

Les videre

Publisert i Medlemsbladet Astronomi | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for Astronomi nr. 6/2016

Fontener på Jupiters måne Europa

Dette sammensatte bildet viser sannsynlige forekomster av vanndamp som har kondensert til skyer høyt over Europa. Foto: NASA/ESA/W. Sparks (STScI)/USGS Astrogeology Science Center

Dette sammensatte bildet viser sannsynlige forekomster av vanndamp som har kondensert til skyer høyt over Europa. Foto: NASA/ESA/W. Sparks (STScI)/USGS Astrogeology Science Center

Ved hjelp av romteleskopet Hubble er det observert tegn til 200 km høye fontener på Europa. Det gir håp om at det vil være mulig å studere områder på Europa med overflatevann, slik at man slipper å bore gjennom kilometertykk is.

Les videre

Publisert i Astronytt, Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Fontener på Jupiters måne Europa