Perseidene 12.og 13.august uten måneskinn i år!

Leonidene svermen fra 1833

Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. Månen er ny den 11.august etter den partielle solformørkelsen og dermed blir himmelen mørkest mulig for årstiden. Sterke stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er natten mild så er det bare å være tålmodig! Det er ikke mange ganger i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som kan lyse opp terrenget om den er sterk nok!

Norsk meteornettverk observerte en ildkule fra Perseide 31.juli 2016 selv om maksimum kom 12.august  Den traff jordatmosfæren i 120 km høyde med 62 km/s og brant fort opp.

Perseidene er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte og lyssterke stjerneskudd!

Les videre

Publisert i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Skriv en kommentar

Partiell «arktisk», solformørkelse 11.august

I august begynner nettene å bli mørkere i Sør-Norge selv om lyse netter og midnattsol holder seg lenger nordover i landet. Vi kan nå igjen forberede oss på nye astronomiske begivenheter på en stadig mørkere nattehimmel. Men først en partiell solformørkelse 11.august om formiddagen som er størst i arktiske strøk .

Partiell solformørkelse i Tromsø i 11- tiden 11.august (Foto:Stellarium)

Ikke se direkte på sola! Bruk godkjente formørkelsesbriller eller projeksjon av solbildet! Les videre

Publisert i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Skriv en kommentar

Total måneformørkelse og Mars klarest i sør og nærmest Jorda 27.-28.juli

Måneformørkelse 28.september 2015 kl 0410 (Foto: Tor E Aslesen)

En total måneformørkelse inntreffer slik at månen står opp formørket sett fra Sør Norge. Begivehetene er ikke synlige fra Tromsø eller Svalbard.

Mars står opp omlag en time etter månen som da er på formørket (Foto:Stellarium)

Den total formørkede månen står opp omlag 22 15 i Sør Norge

Når Mars står opp omlag 1 time seinere er  månen på veg ut av jordskyggen men den vil ikke være helt ute før et kvarte etter midnatt. Formørkelsen er den lengst på mange tiår.

Når Mars står i sør på sitt høyeste vil måneformørkelsen være over men de vil utgjøre et flott par på midnattshimmelen! Les videre

Publisert i Astronytt, Nyheter, Stjernehimmel-guide | Skriv en kommentar

Litt reklame fra ESO

This artist’s impression shows how the total solar eclipse of 2 July 2019 will appear from ESO’s La Silla Observatory in Chile. The sun will be quite low in the western sky and, if the skies are clear, several planets and bright stars should be also visible.

Den 2. juli 2019 kommer et av naturens mest imponerende fenomener til å være synlig fra ESOs La Silla-observatorium i Chile: en total solformørkelse. Da dette fenomenet er svært sjeldent – den neste solformørkelsen som er synlig fra La Silla vil inntreffe om 212 år – vil ESO organiserer en rekke observasjons- og formidlingsaktiviteter på stedet, slik at allmennheten kan oppleve denne spektakulære hendelsen. Billetter for å delta vil være tilgjengelig fra kl. 13:00 CEST/07:00 CLT fredag 13. juli 2018.

Den 2. juli 2019 vil Månen dekke Solen og snu dag til natt i en total solformørkelse som dekker en 150 km bredt bånd over Nord-Chile. Tusenvis av besøkende fra hele verden vil reise til regionen for å oppleve dette fenomenet med det vakre og dramatiske chilenske landskapet i bakgrunnen.

Solformørkelsen vil være synlig fra ESOs La Silla-observatorium i Chile, samme år som observatoriet feirer 50 års drift. For å feire denne unike sammenhengen, organiserer ESO et solformørkelsearrangement på La Silla-observatoriet på formørkelsesdagen. Ettersom formørkelsen vil inntreffe sent om ettermiddagen, vil resten av dagen bli viet til mange forskjellige aktiviteter, inkludert turer til La Silla-teleskopene, samtaler og workshoper. Hvorvidt formørkelsen vil være synlig vil være avhenge av værforhold, som ikke kan garanteres [1].

Les videre

Publisert i Astronytt, Møter og turer | Skriv en kommentar

Vellykket jubileumskonferanse 9. til 11.mars i Trondheim

Norsk astronomisk selskap arrangerte astronomikonferanse i forbindelse med 80 års jubileumet til selskapet.

25.februar 1938 er ble selskapet stiftet etter initiativ fra legendariske professor Svein Rosseland.

Nesten 80 deltakere hørte på interessante foredrag den 10.mars i Royal Garden hotell i Trondheim. Fredag 9.mars var det besøk på observatoriet til Trondheim astronomiske forening på Bratsberg utenfor byen. Observatoriet har to tre bygninger, ett for visuelle observasjoner, ett for fotoobservasjoner og en varmebrakke. Utsikten mot sørhorisonten er god og ikke altfor mye forstyrret av lys fra bebyggelsen.

Romfartsekspert Erik Tandberg som er æresmedlem i selskapet og æresgjest ved konferansen snakket i vel en time om historien om raketter fra tidligste tider i Kina til bemannede romferder nå og i framtida. Tandberg snakket levende uten manus eller andre hjelpemidler og høstet stor applaus for sitt foredrag.

Les videre

Publisert i Møter og turer | Kommentarer er skrudd av for Vellykket jubileumskonferanse 9. til 11.mars i Trondheim

Inviterer til minnetur ifm. månelandingen i 1969

Erik Tandberg er guide for turen.

Erik Tandberg er guide for turen.

Den 20. juli 2019 er det 50 år siden Apollo 11s historiske landing på Månen. Med Erik Tandberg som faglig guide inviteres det til en reise til USA høsten 2018, med besøk til blant annet flere NASA-anlegg.

Det blir flere besøk til NASAs Kennedy Space Center i Florida, til Wernher von Brauns arbeidssted ved NASAs Marshall Space Flight Center i Alabama, de to meget omfattende romfartsmuseene Smithsonians National Air and Space Museum i Washington DC og Smithsonians Udvar Hazy Center i Virginia – og mye mer.

Les videre

Publisert i Møter og turer | Kommentarer er skrudd av for Inviterer til minnetur ifm. månelandingen i 1969

Program for jubileumskonferansen 9.- 11.mars 2018

Konferansen holdes på Radisson Blu Royal Garden hotell i Trondheim

Hedersgjest: Erik Tandberg

Fredag 9.mars

19 00 Samling i lobbyen
19 30 Avreise til Trondheim astronomiske forenings observatorium
Kle deg godt! Om det er mulig gjør vi observasjoner
Transport privatbiler (taxi kan bli ca 100 kr per person betales på stedet)
22 00(ca) Tilbake til hotellet

Lørdag 10.mars

9 00 – 10 00 Kaffe/te ved ankomst, registrering
10 00 – 10 30 Velkomst ved Norsk astronomisk selskap
Presentasjon av Trondheim Astronomiske forening og deres aktiviteter
Meteoritter og meteorer
10 30 – 11 00 Steinar Midtskogen/Norsk meteornettverk
11 00 – 11 15 Pause med servering

Les videre

Publisert i Møter og turer | Kommentarer er skrudd av for Program for jubileumskonferansen 9.- 11.mars 2018

Innbrudd på Solobserevatoriet – mye utstyr stjålet

Natt til onsdag 21.februar var det innbrudd på Solobservatoriet på Harestua. Tyvene tok seg inn i Bull-huset og gikk målrettet til verks på Solobservatoriets teleskoper. Verdier for opptil kr.100.000 ble tatt og det ble i tillegg ble gjort skade på bygget ved at de brøt seg inn ytterdør og vindu. Saken er varslet politiet, som var raskt på plass onsdag ettermiddag for å sikre spor.

Teleskopene som ble tatt er:

  • Skywatcher Maksutov-Cassegrain 8″ farge hvit på tripod og EQ6-montering med GOTO
  • Meade LX200 12″ farge blå med GOTO-gaffelmontering
  • Meade LX200 10″ farge blå med GOTO-gaffelmontering
  • EQ6-montering, farge sort, av gammel årgang uten GOTO, med tracking og «joystick» til å styre teleskopet på håndkontrollen
  • Refraktor 90mm uten stativ, antagelig merke Meade

Oppdatering: Tyvene brøt seg også inn i Deberitz-kuppelbygget, men snøen hindret dem i å få opp døren. Vi har hatt flaks denne gangen.

Oppdatering 2: Tyvene ble tatt et eller annet sted i Valdres. De var visstnok «kjenninger av politiet» og hadde vært på Solobs under en åpne kveld for å spane. Alt utstyret har kommet til rette.

Publisert i Nyheter, Redaksjonellt | Kommentarer er skrudd av for Innbrudd på Solobserevatoriet – mye utstyr stjålet

Mandag 6 november på Litteraturhuset i Oslo- kl 19.00 Lansering av bok om Kristiand Birkeland med Pål Brekke

https://www.facebook.com/events/285681648585278/

Det blir et meget interessant program som blir åpnet av tidligere Nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas. De musikalske innslagene blir med den verdensberømte komponisten og harpespilleren Ellen Bødtker som gir smakebiter på «Northern lights meed Arctic sounds» (www.harpe.no).  Representanter for Yara, Teknisk Museum og Birkelandkomiteen vil også bidra i programmet.
Programmet:

–  Bendik Rugaas ønsker velkommen
–   Harpespiller Ellen Bødtker med smakebit fra «Northern lights meed Arctic sounds»
–  Pål Brekke holder et visuelt foredrag om Birkeland og det fascinerende nordlyset
–  Bendik Rugaas i samtale med forfatteren – hva var motivasjonen for å skrive boka.
– Yara – arven etter Birkeland
– Teknisk Museum om Birkelandutstillingen
–  Harpespiller Ellen Bødtker med smakebit fra «Northern lights meed Arctic sounds»
– Mingling og  boksignering.

Program
http://litteraturhuset.no/arrangement/historien-om-kristian-birkeland/

Litt mer om boka:
https://www.narom.no/blogg/ny-bok-om-verdens-forste-romforsker-kristian-birkeland/
https://titan.uio.no/node/2571

Reklamesnutt:
https://youtu.be/KNElK3YvvxU

Publisert i Astronytt, Møter og turer, Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mandag 6 november på Litteraturhuset i Oslo- kl 19.00 Lansering av bok om Kristiand Birkeland med Pål Brekke

Leonidene og Geminidene lyser opp i november og desember

3 år siden forholdene var like gunstige som i år

Svært mange av de stjerneskudd vi ser på himmelen er knyttet til stjerneskuddsvermer som er løsmateriale fra kjente eller forsvunne kometer. Retning og hastighet forteller astronomene som det er svermere eller «frie» meteorer som kommer inn i jordatmosfæren.

De fleste stjerneskudd kommer fra små steiner på størrelse med sandkorn som treffer atmosfæren høyt oppe med opptil flere titalls kilometer i sekundet. De kan dermed ha en bevegelsesenergi som overgår en jernbanevogn og mye av denne energien blir avgitt som lys når den bremses opp nedover i atmosfæren. Derfor vil disse små steinene lyse opp hver gang de treffer jordatmosfæren.

For å treffe med fragmenter på jordoverflaten må de være «langsomme» dvs ca 20 km/s og gå i oppløsning mindre enn 20 km fra overflaten omtrent.

Ingen av disse «vintersvermene» har medlemmer som passer en slik mulighet så her er det flotte stjerneskudd som er verdt vår oppmerksomhet.

Svermene får sitt navn etter stjernebildet som de synes å strømme ut fra. Dette er en perspektiveffekt akkurat som billys som nærmer oss fra det fjerne i mørket synes å komme fra et punkt på horisonten. Leonidene synes å komme fra stjernebildet Løven og geminidene ut fra stjernebildet Tvillingene(Gemini).

I år inntreffer de to største «vintersvermene» mens månen er ny og himmelen derfor er mørk nok for å se mange stjerneskudd. Det er 3 år siden det var så gunstige forhold for disse to meteorsvermene.

Leonidene i november

Leonidene svermen fra 1833

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. I år har den sitt maksimum nær nymåne som inntreffer 18.november. Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent.  Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig. Men måneløse netter kan gjøre at vi får se mange av dem og kanskje en og annen kraftig ildkule eller bolide. Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.

https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Geminidene i desember

 

Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Den ble beskrevet først gang for 150 år siden og har størst aktivitet på 13. og 14.desember hvert år. Månen er ny 18.desember så forholdene skulle være omtrent like gode som for leonidene en måned før.
Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton og opptrer når Jorda er nærmest banen til denne asteroiden. Denne asteroiden, som ble oppdaget så sent som i 1983, beveger seg innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager. Den har vært observert med utbrudd av støv fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg og den regnes sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de gunstigste observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Det skjer etter midnatt når Løven står høyest på himmelen. Farten er om lag 35 km/s og de er ikke assosiert med direkte nedfall av meteoritter siden disse må vanligvis ha fart mindre eller lik 20 km/s.

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/geminids.html

Publisert i Astronytt, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Leonidene og Geminidene lyser opp i november og desember