Norsk Astronomisk Selskap

Foto: ESO

Den underlige galaksen Centaurus A er nylig blitt avbildet med 2,2-meters-teleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Dette er en elliptisk kjempegalakse med et supermassivt sort hull i sitt hjerte. Med en samlet eksponeringstid på over 50 timer er dette sannsynligvis det dypeste bildet som noensinne er tatt av dette rare og spektakulære objektet. Oppløsningen på 8500 x 8400 piksler er det heller ikke noe i veien med.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

M55. Foto: ESO

Et nytt bilde av Messier 55 fra det infrarøde kartleggingsteleskopet VISTA viser titusenvis av stjerner klumpet sammen som en sverm av bier. I tillegg til å være samlet innenfor et forholdsvis lite område, er disse stjernene også blant universets eldste. Astronomer studerer gamle kulehoper som Messier 55 for å lære mer om hvordan galakser utvikler seg og stjerner eldes. Stjernetittere kan finne Messier 55 i stjernebildet Skytten. Stjernehopen er veldig lett å få øye på i et lite teleskop, selv om den befinner seg over 17 000 lysår unna oss.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Foto: ESO

Det ville være feil å si at astronomer har støv på hjernen, men det er ingen hemmelighet at de gjør sitt beste for å studere det. Grunnen er at støv i verdensrommet ofte er et tegn på stjernedannelse. Et nytt bilde av området rundt refleksjonståken Messier 78, like nord for Orions belte, viser kosmiske støvskyer som slanger seg gjennom det vakre tåkelandskapet. Observasjonene gjort med APEX-teleskopet avdekker varmegløden fra interstellare støvkorn og forteller astronomene hvor nye stjerner fødes.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Foto: ESO

Stjernehopen NGC 6604 stråler på dette nye bildet tatt med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Den blir ofte oversett til fordel for sin mer fremtredende nabo, den berømte Ørnetåken. Men dette himmelutsnittet, hvor stjernehopen omgis av et kosmisk landskap av gass- og støvskyer, viser at også NGC 6604 er et vakkert skue.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Illustrasjon: ESO

Den hittil mest nøyaktige studie av stjernenes bevegelser i Melkeveigalaksen vår har ikke funnet noe bevis for mørk materie i et stort volum omkring Sola. Ifølge allment aksepterte teorier burde Solas nabolag være fylt med mørk materie, et mystisk usynlig stoff som bare kan oppdages indirekte via gravitasjonskraften det utøver på omgivelsene. Men et team av astronomer i Chile har funnet ut at disse teoriene rett og slett ikke passer overens med de observasjonelle fakta. Det kan innebære at forsøk på å oppdage mørk materie-partikler her på Jorda mest sannsynlig ikke vil føre fram.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Foto: Ivan Eder

Vil bare henlede oppmerksomheten på Astronomy Picture Of the Day (APOD) fra i går 17. april, et spesielt vakkert bilde av Antares og området rundt. APOD presenterer et nytt astro-bilde hver dag. Noen av disse er veldig severdige. Bildene er som regel tatt av amatører, noen ganger også norske, så følg med!

Formalhaut. Foto: ESO

Et nytt observatorium som fortsatt er under bygging, har ledet til et stort gjennombrudd i forståelsen av et nærliggende planetsystem og gitt verdifulle ledetråder til hvordan slike systemer dannes og utvikler seg. Ved hjelp av ALMA-teleskopet oppdaget astronomene at planetene som kretser rundt stjernen Fomalhaut må være mye mindre enn først antatt. Det mest interessante i observasjonene er en enorm, veldefinert støvskive rundt den lyssterke stjernen.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory.