Verdens kuleste dag

Styret i NAS har vedtatt å delta på Verdens Kuleste dag og endelig påmelding er sendt. Arrangementet varer fra kl 11 til kl 16 lørdag 2.september 2017 og er beregnet på de yngre årsklasser.

Vårt bidrag vil være sentrert rundt de spørsmål som griper barn om reiser til Mars og andre planeter, svarte hull og stjerneeksplosjoner. En (amatør) astronom vil svare på allslags spørsmål, enkel quiz osv. Sparebankstiftelsen DNB betaler prosjektet, slik at NAS ikke får utgifter på dette.

Er det noen med flere ideer, teleskoper eller andre innspill som ønsker å gi et bidrag og/eller delta på arrangementet for fremming av astronomi for barn og ungdom?

http://verdenskulestedag.no

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Verdens kuleste dag

Astronomi nr. 1/2017 er på vei

Astronomi nr. 1/2017.

Litt av forsiden til Astronomi nr. 1/2017.

Årets første utgave av vårt medlemsblad Astronomi er nå i posten. Vi ser blant annet på to temaer som ikke lenger er ren spekulasjon: Hvor i vår galakse finner vi de største forekomstene av de grunnstoffene som er viktigst for jordisk liv, og hvor langt unna kan en avansert sivilisasjon være, for at vi skal klare å oppfange signaler fra den?

Les videre

Publisert i Medlemsbladet Astronomi | Merket med , , | 2 kommentarer

Kraftig ildkule i dagslys

Den internasjonale meteor­organisasjonen IMO vil gjerne ha øyevitne­skildringer av den meget kraftige ildkulen som ble sett søndag 15. januar 2017 ca. kl. 13.48 fra deler av Øst- og Vestlandet.

Les videre

Publisert i Ukategorisert | 1 kommentar

Stadig nye asteroider og kometer blir funnet i jordas nærhet Ingen kollisjonsfare denne gang!

 

NEOWISE sonden (Foto: NASA)

NEOWISE sonden (Foto: NASA)

Denne gang er det NASA sin romsonde NEOWISE som har oppdaget to nye objekter av en viss størrelse. Denne sondens oppgave er å lete etter objekter som kan komme nær jorda og være en trussel for oss. NEO står for «Near earth objects» Nærjordsobjekter.
Den ene er en asteroide som med det tekniske navnet 2016WF9 på om lag 1 km i diameter passerer 50 mill km fra oss 25.januar. Noen medier spekulerer i kollisjonsfare, men det er helt utelukket nå og i all overskuelig framtid. Dette er litt omtrent som det nærmeste som Mars og Venus kan komme til Jorden. Men den har en bane som gjør den interessant og den viser at det er asteroider der ute som er store nok til å skade men som ennå ikke er oppdaget. Ved å regne seg bakover har astronomene funnet at den mest sannsynlig kommer fra området utenfor Pluto og at den har en usedvanlig mørk overflate. Begge disse forholdene peker på en fortid som komet, selv om objektet ikke har noen hale nå. Den vil heller ikke bli synlig for det blotte øye eller vanlig kikkert i denne omgang.

Det andre objektet som NEOWISE har funnet er en komet, C/2016 U1 NEOWISE,

Komet C/2016 U1 NEOWISE på morgenhimmelen

Komet C/2016 U1 NEOWISE på morgenhimmelen

som befinner seg innenfor Merkurs bane og som vil være synlig neste uke i en god prismekikkert. Ulempen er at den vil være nær Sola nå i januar når den er synlig, men en god prismekikkert eller stor jaktkikkert vil kunne finne den siden den blir bare litt svakere enn det som er synlig med det blotte øye.

 VÆR FORSIKTIG OG SIKT ALDRI DIREKTE MOT SOLA MED EN KIKKERT. ØYNENE VIL TA UMIDDELBAR LIVSVARIG SKADE!

Publisert i Astronytt, Stjernehimmel-guide | Kommentarer er skrudd av for Stadig nye asteroider og kometer blir funnet i jordas nærhet Ingen kollisjonsfare denne gang!

Spørreundersøkelse om fremtiden til NAS

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Spørreundersøkelse om fremtiden til NAS

Astronomi nr. 6/2016

Astronomi nr. 6/2016.

Astronomi nr. 6/2016.

I årets siste utgave av vårt medlemsblad Astronomi kan du lese om den europeiske satellitten Gaia, som kartlegger Melkeveien med større presisjon enn noen sinne, om en stjerne som skyter ut plasmaballer store som planeter, om at det kanskje finnes vann på Solsystemets største metallasteroide, og mye annet.

Les videre

Publisert i Medlemsbladet Astronomi | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for Astronomi nr. 6/2016

Fontener på Jupiters måne Europa

Dette sammensatte bildet viser sannsynlige forekomster av vanndamp som har kondensert til skyer høyt over Europa. Foto: NASA/ESA/W. Sparks (STScI)/USGS Astrogeology Science Center

Dette sammensatte bildet viser sannsynlige forekomster av vanndamp som har kondensert til skyer høyt over Europa. Foto: NASA/ESA/W. Sparks (STScI)/USGS Astrogeology Science Center

Ved hjelp av romteleskopet Hubble er det observert tegn til 200 km høye fontener på Europa. Det gir håp om at det vil være mulig å studere områder på Europa med overflatevann, slik at man slipper å bore gjennom kilometertykk is.

Les videre

Publisert i Astronytt, Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Fontener på Jupiters måne Europa

Astronomi nr. 5/2016 er i trykken

Astronomi nr. 5-2016.

Astronomi nr. 5-2016.

Årets femte utgave av vårt medlemsblad Astronomi er i trykken. Denne gang ser vi på de nære ting: Proxima Centauri, jordlignende planeter og kollisjoner med asteroider og kometer. Og selvsagt finner du også mye om galakser og univers.

Les videre

Publisert i Medlemsbladet Astronomi | Merket med , , | Kommentarer er skrudd av for Astronomi nr. 5/2016 er i trykken

Hva blir framtida for Norsk astronomisk selskap?

nassolaformork

Foto og montasje: Tor E Aslesen

Norsk astronomisk selskap, stiftet 25.februar 1938,  gir ut et tidsskrift som etter vår mening og lesernes mening holder en høy standard og som de leser med stor glede. Gjennom hele historien til selskapet har det vist seg at i de perioder vi utgir trykte medier så har vi en trofast medlemskare. I perioden 1938-55 og etter «nystarten»
i 1968 viste dette seg. På begynnelsen av 90 tallet tok det seg ekstra opp da stensilbladet Amatørastronomen ble til tidsskriftet Astronomi gjennom det dyktige arbeidet til redaktørene vi har hatt siden den gang. Rundt 2005 begynte medlemsstallene å falle fra over 3300 til de i dag er under 2000. Vi tror ikke det skyldes dårligere kvalitet på bladet, men at vi opplever som mange andre at trykte medier blir stadig mindre lest og at dette markedet er sterkt endret etter årtusenskiftet. En viktig grunn kan være at yngre lesere ikke kommer til siden de har for vane å motta informasjonen de interesserer seg for over nettet som for dem ofte er uten kostnad. Engelskkunnskapene er i dag kanskje bedre enn noensinne blant unge og også derfor er behovet for norskspråklig tidsskrift mindre enn før.

stifterne-av-nas2

Stiftelsesprotokoll fra 25.februar 1938

For NAS er dette en utfordring som vi ønsker å bringe ut til medlemmer og interesserte. Det er ingenting som tyder på at interessen for astronomi og tilgrensende områder er synkende. Tvert imot. Men hvordan kan NAS ta opp de nye medievaner? På det nå fredede Solobservatoriet Harestua nord for Oslo har vi satt i gang og snart fullført et observatorium som vi håper skal komme flest mulig interesserte til del. Dette finansierte vi med salg av «folkeaksjer» a 1000 kr og Sparebankfondet. Dette arbeidet utfører vi også i samarbeid med Tycho Brahe instituttet på Solobservatoriet. Vi ønsker også å få i stand en astronomikonferanse ved selskapets 80 års jubileum i 2018 slik vi hadde det i Tromsø i 2013. Vi har også fått i stand et samarbeid med Naturhistorisk museum og Norsk meteornettverk som går videre. Her er det som kjent etablert et automatisert kameranettverk som vi årene framover vil være med å bygge ut og bruke i vår formidling av de kosmiske mysterier.

I tida framover vil styret gjennomføre en undersøkelse av medlemmenes og andre interessertes ønske om hva Norsk astronomisk selskap skal bli til i framtida for å få formidlet astronomi til allmennheten med en god økonomisk ryggrad for å få gjort denne jobben!

Hva er din mening om framtida for NAS og astronomiformidling i Norge?

Publisert i Medlemsbladet Astronomi | 3 kommentarer

Hva har NASA funnet på Jupitermånen Europa?

m15-077a

Europa foto:NASA

Planeten Jupiter har 4 store måner i bane rundt seg. Innerst finner vi Io og utenfor Ganymedes og Callisto. Måne nr 2, Europa som bruker om lag 3,5 døgn på en runde rundt planeten, som har 10 ganger større diameter enn jorda, 120000 km, har lenge vært kjent for sin oppprukne og unge overflate med få nedslagskratre. Det er antatt at det er mye vann under isoverflaten. Mer vann enn det fins på jorda faktisk. Naboen innenfor, Io, har en veldig aktiv overflate. Den er uten kratre og kun aktive vulkaner som spyr ut store mengder svovel i ulike kjemiske former. Årsaken er at Jupiter drar månens indre fram og tilbake med tilsvarende frigivelse av friksjonsvarme. Omtrent som når du gnir hendene dine fram og tilbake. Inne i Europa er det også mye varmeutvikling av samme årsak men her er det litt kjøligere slik at saltholdig vann og isskorpe med horisontale bevegelser er dominerende.

Nylig har romteleskopet Hubble antakelig gjort fjernmåling av gassen som strømmer ut i sprekker fra månenes overflate. Det er dette som er tipset for hva NASA i kveld 26.september skal pressemelde. Slike pressemeldinger kommer bare når det er gjort gjennombrudd i organisasjonens romforskning.

Publisert i Astronytt, Nyheter, Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Hva har NASA funnet på Jupitermånen Europa?