Ved Bjørn Haakon Granslo

Denne måneden er det spesielt fokus på Månen, planetene Merkur, Venus, Mars og Saturn, samt den internasjonale romstasjonen.

Generelt

Alle oppgitte klokkeslett er i norsk normaltid eller norsk sommertid. I løpet av mars blir det skifte fra normaltid til sommertid. Vi har normaltid til natt til 29. mars klokken 02:00, da stilles klokken en time frem til kl. 03:00 norsk sommertid. Norsk normaltid er lik middeleuropeisk tid (MET) eller universaltid (UT) pluss en time, mens sommertid er UT pluss to timer. Sommertiden varer i drøyt 7 måneder til 31. oktober kl. 03:00.

Vårjevndøgn inntreffer 20. mars kl. 18:32. Da krysser Solen himmelens ekvator fra sør mot nord og sommerhalvåret starter på den nordlige halvkule. Pga. lysbrytningen i jordatmosfæren (refraksjonen) og Solens vinkelutstrekning når imidlertid daglengden 12 timer allerede to dager før vårjevndøgn.

Vi har lyse netter når solsenteret er mindre enn 18 grader under horisonten under den mørkeste delen av natten. Sett fra den nordligste delen av Norge starter sesongen med lyse netter fra slutten av mars, f.eks. får Tromsø (bredde 69,7 grader) lyse netter fom. 26.-27. mars. Fra Sør-Norge forblir nettene mørke til neste måned.

Månen

Avtagende halvmåne 7. mars kl. 16:42
Nymåne 15. mars kl. 22:00
Voksende halvmåne 23. mars kl. 12:00
Fullmåne 30. mars kl. 04:25

Månen kretser rundt Jorden i en noe avlang bane med omløpstider på 27,3 og 29,5 dager i forhold til henholdsvis stjernene og Solen. Forskjellen på 2,2 dager skyldes Jordens bevegelse rundt Solen. Siden Månens bevegelse også blir påvirket av tyngdekraften fra Solen vil bl.a. dens største og spesielt minste avstand variere fra omløp til omløp. I mars blir minimums- og maksimumsdistansene, målt fra sentrene til Jorden og Månen, henholdsvis 361 877 km (28. mars kl. 07) og 406 007 km (12. mars kl. 11).

Uten kikkert kan man iaktta Månens skiftende faser, samt mørke områder fra størknet lava - kalt "hav" - som definerer Månens "ansikt". I teleskopet oppviser Månen et vell av overflatedetaljer, bl.a. ringfjell (kratre), fjellkjeder og daler som er lettest å få øye på i dagene rundt halvmåne. Under noen dager før og etter nymåne er det dessuten anledning til å se jordskinnet fra den jordbelyste delen av Månen. Kvelden 16. mars blir det mulighet til å se en meget tynn (0,8 prosent belyst) månesigd, fra en vel 21 timer "gammel" måne, dvs. bare 21 timer etter nymåne. Dette fordrer imidlertid klar himmel og fri sikt i den aktuelle retningen (vest). Denne kvelden går Månen ned omtrent halvannen time etter solnedgang.

I løpet av måneden vil Månen passere ved klare planeter, stjerner og stjernegrupper. Følgende samstillinger er aktuelle fra Norge:

• 2. mars, rundt kl. 04: planeten Saturn 8 grader nordøst for Månen
• 4. mars, rundt kl. 02: stjernen Spica 7 grader nordvest for Månen
• 7. mars, rundt kl. 05: stjernen Antares 1 grad vest for Månen, kun synlig fra den sørligste delen av Norge
• 17. mars, rundt kl. 19: planeten Venus 7 grader sør for Månen
• 20.-21. mars, rundt midnatt: stjernehopen Pleiadene (M45) 2 grader nordøst for Månen
• 25. mars, rundt kl. 20: planeten Mars 7 grader nordvest for Månen
• 27. mars, rundt kl. 02: stjernen Regulus 8 grader øst for Månen
• 31. mars, rundt kl. 01: stjernen Spica 4 grader nordøst for Månen

Natt til 27. mars inntreffer det en såkalt måneokkultasjon der Månen vil passere foran (okkultere) en relativt lyssterk stjerne, nemlig Omicron Leonis (magnitude 3,5) i stjernebildet Løven (Leo). Med et lite teleskop kan man iaktta at stjernen plutselig forsvinner bak Månens usynlige (ikke solbelyste) rand. Sett fra Oslo, Trondheim og Tromsø skjer dette henholdsvis kl. 02:52, 02:47 og 02:39.

Planetene

Merkur

Solsystemets innerste planet er 14. mars i øvre samstilling med Solen, dvs. Solen er da plassert mellom planeten og Jorden. Merkur kan ikke observeres, før eller etter solnedgang, under store deler av måneden, men dukker opp som et aftenobjekt fra ca. 25. mars da den går ned over en time etter Solen. Planeten er nokså lyssterk (magnitude -1) men blir likevel ikke enkel å se uten kikkert siden den bare kan sees lavt på himmelen mot en lys himmelbakgrunn. Under de siste dagene i mars (og i første halvdel av april) kan man finne Merkur bare noen få grader til høyre for den mye klarere Venus og dette burde være til god hjelp i arbeidet med å oppsøke denne "sky" planeten. Mellom 25. og utgangen mars øker Merkurs vinkelavstand fra Solen fra 11 til 16 grader.

Venus

Dette er solsystemets klareste planet (magnitude -4) og Venus kan denne måneden observeres på aftenhimmelen i opptil 1-2 timer etter solnedgang. Planetens vinkelavstand fra Solen øker fra 12 til 19 grader og dette betyr at planeten blir stadig lettere å se uten kikkert. Månen og Merkur kan oppsøkes noen grader fra Venus henholdsvis 16. og 17. mars og under de siste dagene av måneden.

Mars

Den røde planet kan observeres gjennom hele natten. I løpet av mars avtar dens lysstyrke fra mag. -0,6 til +0,2, mens vinkelutstrekningen minker fra 12 til 9 buesekunder. Planeten er 11. mars i såkalt stillstand, dvs. dens bevegelsesretning skifter fra øst mot vest til vest mot øst. Planeten blir å finne i stjernebildet Cancer (Krepsen), mellom 7 og 10 grader sørøst for stjernen Pollux. Et godt teleskop viser planetskiven med polkalott og andre overflatedetaljer.

Jupiter

Solsystemets største planet var 28. februar i samstilling med Solen og kan neppe sees fra våre bredder i mars.

Saturn

Ringplaneten Saturn er 22. mars i motstilling til Solen og følgelig godt synlig gjennom hele den mørke delen av natten. Planeten er ganske lyssterk (magnitude 0,5 til 0,6) og befinner seg i stjernebildet Virgo (Jomfruen) der den beveger seg langsomt fra øst mot vest (drøyt to grader i løpet av måneden). Med et lite teleskop kan man se skiven til planeten, Saturns ringsystem og dens største måne Titan som kretser rundt planeten i løpet av 16 dager.

Uranus og Neptun

De yttereste av solsystemets store planeter blir ikke observerbare i mars. Uranus er 17. mars i samstilling med Solen.

Asteroider og kometer

4 Vesta er den klareste blant småplanetene (asteroidene) og er gunstig plassert i den nordvestlige delen av stjernebildet Leo. Den blir klart synlig med vanlig prismekikkert. I løpet av mars avtar Vestas magnitude fra 6,2 til 6,8.

Det er for tiden ingen lyssterke kometer, men 81P/Wild er av magnitude 9-10 og observerbar gjennom litt større amatørteleskoper. Kometen passerte nærmest Solen (perihel) 22. februar i en avstand på 1,60 astronomiske enheter (tilsvarende Mars' avstand fra Solen). Dette objektet blir å finne i Virgo, vel 10 grader fra stjernen Spica. Den "permanente" kometen 29P/Schwassmann-Wachmann, som beveger seg mellom banene til Jupiter og Saturn, har nylig hatt et utbrudd der lysstyrken nådde magnitude 11. Denne kometen befinner seg i grenseområdet mellom stjernebildene Leo og Cancer, omtrent 10 grader vest for stjernen Regulus.

ISS - Den internasjonale romstasjonen

Den internasjonale romstasjonen (International Space Station, ISS) går i en bane vel 350 kilometer over bakken og som heller 51,6 grader med ekvator. Omløpstiden er på 94 minutter. ISS er et internasjonalt samarbeidsprosjekt og har vært under bygging i rommet siden 1998.

ISS er tidvis synlig fra den sørlige delen av Norge. Denne måneden blir den synlig om kvelden i perioden ca. 7.-16. mars. Her er de gunstigste passeringene fra Sør-Norge (kilde www.heavens-above.com):

• 9. mars, rundt kl. 19:21
• 10. mars, rundt kl. 19:45
• 11. mars, rundt kl. 20:09
• 12. mars, rundt kl. 20:34
• 13. mars, rundt kl. 19:24
• 14. mars, rundt kl. 19:49

Romstasjonen glir over himmelen i østlig retning (mot venstre) og kan sees lavt på sørhimmelen i opptil 3-4 minutter. Sett fra Norge lyser den omtrent like klart som de klareste stjerene på himmelen. De maksimale høydene sett fra Kristiansand (nordlig bredde 58,1 grader), Oslo (59,9 grader), Dovre (62,0 grader) og Trondheim (63,4 grader) er henholdsvis 22, 16, 11 og 9 grader.

-- Bjørn Haakon Granslo