Ved Bjørn H. Granslo

Denne måneden er det spesielt fokus på Månen, planetene Mars og Saturn, småplaneten Vesta og en hendelse der en småplanet formørker en stjerne. Alle oppgitte klokkeslett er i norsk normaltid som er lik middeleuropeisk normaltid eller universaltid pluss en time.

Månen

Avtagende halvmåne 6. februar kl. 00:48
Nymåne 14. februar kl. 03:51
Voksende halvmåne 22. februar kl. 01:42
Fullmåne 28. februar kl. 17:38

Månen kretser rundt Jorden i en noe avlang bane med en omløpstid på 27,3 dager i forhold til stjernene og 29,5 dager i forhold til Solen.Forskjellen på 2,2 dager skyldes Jordens bevegelse rundt Solen. Fordi Månens bevegelse også blir påvirket av tyngdekraften fra Solen vil bl.a. Månens største og spesielt minste avstand variere fra omløp til omløp. I februar blir minimums- og maksimumavstandene (sett i forhold til Jordens sentrum) henholdsvis 357 829 km (27. februar kl. 23) og 406 540 km (13. februar kl. 03).

Uten kikkert kan man iaktta Månens skiftende faser, samt mørke områder fra størknet lava - kalt "hav" - som definerer Månens ansikt. Med teleskop oppviser Månen et vell av overflatedetaljer, bl.a. kratre (ringfjell), fjellkjeder og daler som er lettest å få øye på i dagene rundt halvmåne. Under noen dager før og etter nymåne er det dessuten anledning til å se jordskinnet fra den jordbelyste delen av Månen.

I løpet av måneden vil Månen passere ved planeter og klare stjerner og stjernegrupper. Følgende samstillinger er aktuelle fra Norge:

• 4. februar, rundt kl. 06: stjernen Spica 4 grader nord for Månen
• 16. februar, rundt kl. 19: planeten Uranus 5 grader sør for Månen
• 21. februar, rundt kl. 20: stjernehopen Pleiadene (M45) en grad nord for Månen
• 26. februar, rundt kl. 05: planeten Mars 6 grader nord for Månen
• 27. februar, rundt kl. 23: stjernen Regulus 5 grader nord for Månen

Planetene

Merkur

Ugunstig geometri gjør at solsystemets innerste planet blir vanskelig eller umulig å observere fra våre bredder i februar. Fra sørligere breddegrader blir planeten imidlertid et morgenobjekt under store deler av måneden.

Venus

Denne planeten var i samstilling med Solen 11. januar og i februar øker dens østlige vinkelavstand fra Solen fra 5 til 12 grader. Mot slutten av måneden begynner den å komme frem på aftenhimmelen da den går ned vel en time etter solnedgang.

Mars

Den røde planet blir lyssterk (magnitude -1,3 til -0,6 i februar) og synlig gjennom hele natten; 29. januar var planeten i motstilling til Solen. Mars befinner seg i stjernebildet Cancer (Krepsen) og beveger seg fra øst mot vest og passerer noen grader nord for stjernehopen Praesepe (M44). Et godt teleskop viser planetskiven med polkalott og andre overflatedetaljer. Mars har to små måner, Phobos og Deimos, men de kan bare observeres gjennom store teleskoper.

Jupiter

Solsystemets største planet er 28. februar i samstilling med Solen og blir i beste fall bare å se tidlig om kvelden under de første dagene av måneden.

Saturn

Ringplaneten Saturn er ganske lyssterk (magnitude 0,7 til 0,6) og blir å finne i stjernebildet Virgo (Jomfruen). Den kan observeres gjennom store deler av natten og et godt teleskop viser planetskiven, det karakteristiske ringsystemet og en eller flere måner. Titan, Saturns største og klareste måne, kretser rundt planeten i løpet av 16 dager.

Uranus

Denne planeten (magnitude 5,9) kan sees med opptiske hjelpemidler frem til ca. 20 februar da den går ned 2-3 timer etter solnedgang

Neptun

Solsystemets fjerneste store planet blir ikke å se da den 15. februar kommer i samstilling med Solen og drukner helt i sollyset

Småplaneter

Vesta

Den klareste av småplanetene (asteroidene) - nr. 4 Vesta - er gunstig plassert i stjernebildet Leo (Løven) og står 22. februar i motstilling til Solen. Småplaneten, som ble oppdaget i 1807, blir klart synlig med prismekikkert (magnitude 6,1 - 6,4 i februar) og kan endog skimtes uten kikkert mot en klar og mørk himmel. Den beveger seg i nordvestlig retning og natten 16.-17. februar passerer den bare 0,2 grader sør for magnitude 2-stjernen Gamma Leonis (Algieba) og omtrent midt mellom denne stjernen og magnitude 5-stjernen 40 Leonis. Med et lite teleskop med moderat forstørrelse (f.eks. 50x) kan man registrere Vestas bevegelse i løpet av et par timer og dessuten at Gamma Leonis er en tett dobbeltstjerne.

Asteroideokkultasjon

Kvelden 27. februar klokken 20:25 får vi en dramatisk og nokså sjelden hendelse der en av de større asteroidene passerer foran og ormørker (okkulterer) en relativt lyssterk stjerne. Det dreier seg om småplaneten Herculina (nr. 532) som okkulterer en stjerne av agnitude 6,0 i stjernebildet Coma Berenices (Berenices' hår). Den aktuelle stjernen har betegnelsen HR 4725 og himmelposisjon ektascensjon = 12t25m og Deklinasjon = +23,9 grader.

Dette fenomenet, som kan studeres med et lite teleskop, blir synlig langs en drøyt 220 kilometer bred stripe som bl.a. passerer over Sør-Norge inklusive Oslo og Bergen. De som befinner seg på rett sted, er heldige med været og ikke minst har funnet riktig stjerne kan ppleve at stjernen brått forsvinner og blir borte i opptil 24 sekunder. Siden småplaneten er av magnitude 9 vil man registrere et ysfall på tre magnituder. Observasjoner av slike såkalte asteroideokkultasjoner kan ha stor vitenskaplig nytteverdi da de gir informasjon om såvel asteroiden og den okkulterte stjernen.

• Astronomi på 1-2-3: En kort innføring i astronomi, også tilgjengelig som PDF (19 MB)
• Observasjonstips for nybegynnere
• Logoer, plakater, presentasjoner og hefter (alt er gratis)
• Astronomiårets store konkurranser
• Galileoskopet – gratis teleskoper fra Astronomiåret 2009 til den norske skole
• Vårt fantastiske univers – nytt aktivitetshefte i astronomi
• Populær astronomi på norsk